Disse jobbene blir du syk av

Av

En rekke yrker kan gi lungekreft, hørselstap, astma eller kols.

Tor B. Aasen er tidligere overlege og avdelingsdirektør ved yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland.

Tor B. Aasen er tidligere overlege og avdelingsdirektør ved yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland. (Foto: )

DEL

I to artikler i Tidskrift for Den norske legeforening, skriver tidligere avdelingsoverlege og spesialist i lungesykdommer, Tor Brøvig Aasen, at en rekke yrker er utsatt for ulike helseproblemer. Blant annet hørselstap, astma, kols og kreft.

En rekke yrkesgrupper som frisører. bakere, sykepleiere og tunnelarbeidere, er utsatt. Hørselstap utgjør de fleste registrerte tilfellene og er fremtredende ved metallarbeid.

Lungesykdommen KOLS har vært mye forbundet med røyking. Men Aasen sier dette også kan knyttes til yrkesgrupper.

– Tunnelarbeidere er særlig utsatt. Personer er ulikt sårbare for sykdommen, og røykere har en høyere risiko, sier Aasen.

Til tross for strengere regelverk de siste årene, er det ennå mange tilfeller av kreft etter asbestrelatert arbeid. – Brannmenn er potensielt også i risikogruppen for kreft. Men det mangler fremdeles en del kunnskaper på akkurat denne gruppen, sier Aasen.

– FÅR DÅRLIG OPPFØLGING

– Vi ser at Nav-systemet ikke har vært tilfredsstillende i sammenhengen. Det har vært dårlig oppfølging, og pasienter har fått betydelige vanskeligheter som følge av dette. Derimot synes vi tidligere Trygdeetaten hadde en bedre tilnærming til det, når det gjaldt yrkesrettet attføring og tilbud om skolegang. Vi har ikke det samme inntrykket av Nav, sier Aasen.

Han mener en av årsakene til at Nav-systemet fungerer dårlig for denne gruppen, er at systemet er så stort.

– Det kan være at man har et større arbeidsområde og dermed mindre innsikt i det enn Trygdeetaten i sin tid hadde. Samtidig handler det om prioriteringer fra myndighetene, forklarer Aasen.

– BØR MELDE FRA OFTERE

Han legger også til viktigheten av at leger melder fra om mistanke om arbeidsrelaterte sykdommer.

– Det kan virke som at meldeaktiviteten er for lav. En årsak kan være at leger venter til de føler seg sikre på at den mistanken de har stemmer, før de melder fra. Men det er viktig for å forhindre kroniske sykdommer og at andre arbeidstakere blir syke, sier han.

Ifølge Nav har sykefraværet gått markant ned de siste årene, og ligger nå 14 prosent lavere enn da den opprinnelige IA-avtalen ble inngått i 2001.

– Det må etter vår vurdering bety at det er gjort fornuftige grep i sykefraværsarbeidet – også fra NAVs side. Det betyr ikke at vi ikke kan bli bedre og vi prøver derfor å motta alle innspill og kritikk på en positiv måte, og hører gjerne mer om hvilke forbedringsforslag Aasen har, sier tjenestedirektør i Nav, Bjørn Gudbjørgsrud.

– Når det gjelder regelverket for yrkesrettet attføring, så er dette endret på politisk hold. Før mars 2010 ble dette tiltaket benyttet etter et såkalt kompensasjonsprinsipp. Det var rimelig og krevde lite oppfølging fra det som tidligere het Aetat. Dette regelverket har blitt strammet inn, og etter at arbeidsavklaringspenger – som erstattet rehabilitering, attføring og tidsbegrenset uføre – ble innført nå skal alle vurderes til et hvert arbeid. Med denne politiske regelverksendringen er det færre muligheter for å sende folk på denne typen tiltak, forklarer han.

Artikkeltags