Oddvar og Merete Sandtorv bygget selv eneboligen i bunnen av Birkelundsbakken, og flyttet inn i 2001. Nå som ungene har blitt store var det på tide å kjøpe seg en mindre bolig.

– Det er klart det er vemodig å selge noe som man har lagt ned så mye tid og penger i. Men vi hadde allerede den gangen planen klar. Når ungene var ute av redet skulle vi selge huset og kjøpe leilighet, forteller de.

Som sagt så gjort, nesten femten år senere kjøpte paret en leilighet i Råvarden ved Fana Stadion.

Mer enn dobling

Statistisk sentralbyrå har siden 2003 produsert boligprisindeks på kommunenivå. Den viser at eneboligprisene i Bergen har gått opp med voksne 113 prosent i løpet av denne tolvårsperioden. En enebolig på 150 kvadratmeter kostet i snitt 2,13 millioner kroner i 2003, mens den samme boligen i fjor kostet 4,55 millioner kroner. Veksten er altså større i Bergen enn den har vært på landsbasis.

Osterøy har størst prosentvis økning i bergensregionen, med en økning på hele 149 prosent. Askøy kan vise til en vekst på 135 prosent på eneboligprisene. I hele Hordaland har det vært en økning på nær 100 prosent fra 2003 til og med 2014. Økningen på landsbasis har vært på 85 prosent.

 

Administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, Carl O. Geving, sier at forbundet er bekymret for utviklingen i boligprismarkedet, der prisene fortsetter å gå i været, spesielt i pressområder som Bergen.

– Helt siden 1992 har boligprisene steget langt mer enn den alminnelige prisutviklingen, samtidig har husholdningens gjeld steget langt mer enn inntekten. Dette gir stor fallhøyde ved renteøkning, påpeker han.

– I dag er fire av ti under 40 år avhengig av foreldrehjelp for å komme inn i boligmarkedet, til tross for at utlånsrenten er historisk lav. Foreldrene stiller opp med egenkapital og tilleggssikkerhet med basis i verdistigningen på egen bolig, og bidrar på den måten til en stadig sterkere gjelds- og prisspiral, forteller Geving.

Opptur fra 1992

Boligpris-utviklingen i Norge kan oppsummeres ganske enkelt. Boligkrakket i 1987 ble etterfulgt av fem trasige år, før man fra 1992 har opplevd en eneste lang opptur. Terroren i USA i 2001 og finanskrisen i 2008–09 bidro til en viss utflating, men ellers har det gått rett til værs.

Familien Sandtorv kommer til å sitte igjen med god fortjeneste på eneboligen sin ved Paradis. De mener selv at de gjorde et meget godt kjøp av tomten den gangen.

– En opparbeidet tomt i dette området koster rundt 2,2 millioner kroner nå, så den prisen har steget godt de senere år, forteller de.

Huset ble bygget med svært høy egeninnsats og har P-rom tilsvarende 219 kvadratmeter. De har uansett funnet roen foran visningen de skal ha innen 1-2 uker. Prisantydning vil være på 6 450 000 kroner.

– Er dere ikke spente, da?

– Klart det blir spennende, men vi stresser ikke. Vi har funnet en prisantydning som er realistisk. Det verserer så mange tall og meninger der ute, både fra pressen, meglere og ikke minst naboer. Vi håper selvsagt på best mulig pris, men kaver ikke dersom det ikke blir salg med en gang, sier Oddvar.

– Vi har selvsagt registrert at det er flere hus i området her som har gått til langt over takst, så det er jo lov til å håpe på god pris, påpeker Merete.

Leiligheter

Prisene på leiligheter i Norge har nesten doblet seg fra 2003 til årets inngang. Økningen er på 99 prosent i hele landet, mens leilighetene i Hordaland har hatt en prisvekst på 109,5 prosent, viser indeksen til SSB.

Det betyr at økningen i leilighetsprisene i Bergen har vært betydelig større enn vanlig, da det her var en vekst på voksne 123,5 prosent.

Krever tiltak for å unngå krakk

Carl O. Geving i NEF vil at regjeringen kommer på banen med tiltak som sikrer bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel.

Det foreslås flere tiltak som vil sikre bedre balanse i det norske markedet. Stimulering av boligbygging som styrker tilbudssiden er et av de sentrale virkemidlene som regjeringen jobber med. Innstramninger av bankenes utlånspraksis for å bremse prisveksten er et annet mulig virkemiddel.

– Vi mener også at skattefordelen ved å investere i sekundærbolig bør reduseres til fordel for primærbolig. Det vil redusere den prisforsterkende effekten av konkurransen mellom de som er i markedet for å finne seg en bolig versus de som investerer for økonomisk avkastning, sier Geving.

Regjeringen jobber for tiden med en handlingsplan for boligmarkedet, hvor NEF er en aktiv bidragsyter.

– Hvis ikke balansen mellom tilbud og etterspørsel blir bedre, så kan vi på et tidspunkt risikere et brått omslag i boligmarkedet med påfølgende prisfall. Derfor er vi så opptatt av tiltak som kan stabilisere boligmarkedet, slik at vi kan unngå store svingninger med risiko for dramatiske verdifall, sier Geving.

Han understreker også det faktum at våren 2015 har skilt seg ut fra tidligere. Han viser til at april og mai normalt sett er en tid da etterspørsel og tilbud jevner seg ut, men at ubalansen denne gang har vedvart gjennom våren. Etterspørselen i pressområdene er fortsatt sterkere enn tilbudet.

– Samtidig har vi høy kjøpekraft med lav rente og ordinær prisvekst ellers, poengterer han.