6. mars ba finansminister Siv Jensen (Frp) Finanstilsynet om å vurderer om det er nødvendig med tiltak for å bremse husholdningenes gjeldsvekst.

Bakgrunnen er at regjeringen er bekymret for at den sterke gjeldsveksten øker risikoen for finasiell usikkerhet.

Finanstilsynet foreslår en forskrift som tar utgangspunkt i tilsynets boliglånsretningslinjer.

 Å forskriftfeste regelverket er ifølge Finanstilsynet nødvendig for å fjerne eller sterkt begrense bankenes mulighet for å fravike normene for utlånspraksis.

Her er Finanstilsynets forslag:

  • Det innføres et krav om minst 2,5 prosent årlig avdragsbetaling fra første år for alle nedbetalingslån med belåningsgrad over 65 prosent.
  • Dette tilsvarer avdragskravet for et serielån med 40 års løpetid. I gjeldende retningslinjer er normen krav om avdragsbetaling, men uten at dette er kvantifisert, fra første termin for alle lån med belåningsgrad over 70 prosent.
  • Låntakere skal tåle en renteøkning på seks prosenpoengt, mot fem prosentpoeng i dag.
  • I tillegg presiseres det at det for fastrentelån skal legges til grunn en tilsvarende renteøkning ved utløpet av rentebindingsperioden.
  • Maksimal belåningsgrad for rammelån reduseres fra 70 prosent til 65 prosent, og uten mulighet for høyere belåningsgrad etter særskilt forsvarlighetsvurdering.
  • Maksimal belåningsgrad for nedbetalingslån beholdes på 85 prosent av boligens verdi. Muligheten for høyere belåningsgrad beholdes dersom det kan stilles betryggende tilleggssikkerhet i form av pantesikkerhet i annen eiendom.
  • Maksimal belåningsgrad settes dermed til 85 prosent av summen av boligens verdi og eventuell tilleggsikkerhet.
  • Det åpnes imidlertid ikke for at en særskilt forsvarlighetsvurdering kan begrunne en høyere belåningsgrad.
  • Personlig sikkerhet (kausjon/garanti) kan ikke lenger brukes som tileggssikkerhet for å få lån utover 5 prosent av boligens verdi.

De presiserer i pressemeldingen at  innsnevring av bankenes mulighet til å utøve skjønn er det viktigste bidraget til strammere utlånspraksis.

- Ganske tøffe

Professor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole tror tiltakene, om de blir innført, kan bidra til å dempe boligprisveksten.

– Men jeg ser umiddelbart to sider ved dette som kan være problematisk. Det ene er at man kan alltids låne penger i gråmarkedet. Dermed kan det lett skje at noen toppfinansierer bolig på en fryktelig dyr måte. Det andre er at selv om man forsøker å innføre tiltak på en måte som  ikke skal slå skjevt ut sosialt, så er det likevel de fattigste som blir hardest rammet av dette. Men det er vanskelig å se at man skal kunne unngå det, sier Grytten til BA.

Han mener det er synd at regjeringen ikke har innført slike tiltak før.

– Det er ingen som vil at boligprisene skal falle mye, men dette kan i hvert fall dempe utviklingen. Så gjenstår det å se om de har vært tøffe nok.  Jeg synes de har vært ganske tøffe, sier NHH-professoren.

– Overraskende komplekst

– Er det noen av de foreslåtte tiltakene som overrasker deg?

– Jeg vil si at kompleksiteten i dem overrasker meg. De har tydeligvis tenkt godt igjennom dette og tenkt at det ene fører til det andre. Men det kan bli for komplekst og gjøre at man mister oversikten, sier Grytten.

– Tror du regjeringen kommer til å innføre alle disse tiltakene?

– He, he. Det vil vel ikke være i tråd med politikken regjeringen sa de ville føre, men kanskje i tråd med politikken de bør føre, påpeker Ola Grytten.