Mener bukken passer havresekken i boligmarkedet

Det er mange planer i Bergen, men ikke alle er startet på. Store og sterke boligbyggere bygger ikke så fort som de kunne, mener tidligere byutviklingsbyråd Filip Rygg. FOTO: VIDAR LANGELAND

Det er mange planer i Bergen, men ikke alle er startet på. Store og sterke boligbyggere bygger ikke så fort som de kunne, mener tidligere byutviklingsbyråd Filip Rygg. FOTO: VIDAR LANGELAND

Artikkelen er over 5 år gammel

SVs Tina Åsgård mener det ikke er kommunen som er problemet i boligmarkedet, det er utbyggerne.

DEL

Tall fra Henning Warloes byrådsavdeling viser at det kan bygges 8000 nye boliger «i morgen» i Bergen.

Warloes forgjenger Filip Rygg mener at store boligprodusenter nøler med å bygge for å forhindre at prisene dumpes.

– Handler dette også om å unngå å oversvømme markedet med for mange boliger, siden det vil kunne dra prisene ned, spurte BA.

– Jeg jobber for mindre aktører som er avhengig av å få sine prosjekter ut på markedet for ikke å få problemer med likviditeten. Men ja, jeg vet at store aktører tenker slik.

– Store og kapitalsterke produsenter har sagt – dette er ikke noe jeg finner på – at de strategisk holder igjen boliger. Dette for å holde prisene oppe, sier Rygg til BA.

– Bergen har 8000 boliger i reserve 

– De har interesse av prisvekst

SVs Tina Åsgård mener svaret til Rygg godt illustrerer «hvor ille det går når man i praksis overlater all boligbygging til private aktører».

– Det er ferdigregulert cirka 8000 boliger i Bergen, men det er som alle vet opp til private aktører når og om disse blir bygget. Dette er å sette bukken til havresekken. Bergen har overlatt boligpolitikken til de samme aktørene som har all interesse av at boligprisene er høye, og øker, sier Åsgård.

Hun mener at det er først og fremst denne mekanismen, at boligbyggere holder prosjekter tilbake for å ikke mette markedet, som driver boligprisene oppover.

– Og det er svært skadelig for samfunnet og for alle som prøver å komme inn på boligmarkedet og må ta opp store lån. Resultatet er en enrom gjeldsgrad i private husholdninger.

Det har ikke manglet på syting fra boligprodusentene og interesseorganisasjonene deres. Høye boligpriser har fra den kanten vært forklart med manglende reguleringsplaner og sendrektig kommunal saksbehandling.

– Ja, og den andre hovedforklaringen har vært økte kostnader med bygging av boliger. Begge deler er feil. Når vi har cirka 8000 ferdigregulerte boliger klar til bygging i Bergen, er det sendrektighet hos utbyggere som er problemet, mener Åsgård.

Tall fra SSB viser at boligprisene har steget mye mer enn selve kostnadene med å bygge bolig.

Vil ruste opp tomteselskapet

Åsgård sier at det er åpenbart at noen stikker av med denne gevinsten. Hun mener det offentlige bør på banen i boligpolitikken.

SV og resten av opposisjonen gikk imot salget av Bergen tomteselskap i bystyret, en sak som forøvrig utløste politisk kaos i Bergen. De mener at tomteselskapet bør bygges opp til å kunne ta en posisjon i byggemarkedet, rett og slett for å for å sikre boligforsyning til innbyggerne og bedre balanse i markedet. 

– Uten en sterk offentlig aktør har vi i realiteten et privat monopol på boligpolitikken i Bergen. Og da vil boligprisene bare fortsette å stige, fordi det er i de private aktørenes interesse. Det er svært alvorlig for et politikkområde som handler om noe av det mest grunnleggende i livet: At alle innbyggere har rett til et hjem, sier hun.

I saken der Rygg anklaget «store og sterke aktører» for å holde prosjekter tilbake fra markedet for å forhindre prisutflatning eller -nedgang, sa to av de største aktørene – Obos og Selvaag – at dette ikke stemte.

Artikkeltags