– Da ville Norge råtnet

Leder i teknologibedriften Clampon, Dag Aldal. Arkivfoto: Vidar Langeland

Leder i teknologibedriften Clampon, Dag Aldal. Arkivfoto: Vidar Langeland Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Gründer Dag Aldal i Clampon må i disse dager nedbemanne grunnet oljebremsen. En statlig tiltakspakke er likevel det siste han vil ha.

DEL

– Bedriftene må stå på egne ben. Det kan ikke være slik at om ikke bedriftene går bra, så skal staten hjelpe. Da vil Norge råtne, sier daglig leder Dag Aldal i teknologibedriften Clampon i forbindelse med fremlegging av revidert nasjonalbudsjett onsdag.

Aldal er gründer og medeier i bedriften som holder til på Laksevåg i Bergen. I fjor omsatte Clampon for i underkant av 200 millioner kroner, opplyser han.

– 2014 var samlet et greit år. Vi gikk med overskudd, selv om det var tungt mot slutten, sier Aldal.

– Og det er usikre utsikter?

– Ja, i og med at vi opererer i olje- og gassbransjen der masse prosjekter utsatt, går vi i motvind, svarer Aldal. 

– Gjør Clampon noen tiltak?

– Ja, vi justerer arbeidsstokken noe. Prosessen pågår nå. Dessverre må noen gå. I all hovedsak er det snakk om innleide konsulenter. Det er ikke dramatisk, sier Aldal som ikke ønsker å tallfeste nedbemanningen på nåværende tidspunkt.

– Hva er årsaken?

– Hittil i år har vi fått halvparten inn av ordrer i forhold til budsjett, svarer han.

– Kan ikke gi 15.000 oppsagte ventelønn

Jobbkuttene i oljebransjen har kommet i tur og orden siden i fjor høst, som følge av det drastiske fallet i oljeprisen.

Vest24 har skrevet flere artikler der fagforeningsledere og lokalpolitikere har etterlyst statlige tiltak for å redusere konsekvensene av krisen i oljeindustrien.

– Jeg hadde ikke forventet noen tiltak, og i realiteten så ser jeg at det er veldig vanskelig å utforme tiltak som kan redde situasjonen, sier Clampon-sjefen.

Nylig kom antallet oljejobber som er borte opp i 15.000.

– Staten kan ikke gi 15.000 oppsagte ventelønn. Det er ikke slik vi skal bruke samfunnets midler, sier Aldal.

– Stort sett er oljeindustrien en oppegående bransje. Vi som driver i næringslivet skal i størst mulig grad klare oss selv. Staten skal heller bruke penger på helse, skole og veier, fortsetter han.

Hvis han likevel skulle ønske seg en forandring, så gjelder det formueskatten.

– Som medeier må jeg ta utbytte for å betale formueskatten. Det er penger jeg gjerne skulle brukt i disse dager til å videreutvikle bedriften, beholde ansatte og videreutvikle teknologi. Der har utlendinger et fortrinn, sier Aldal.

Aibel er samstemt

Slik han ser det vil et av de beste tiltakene være å se til at utbygging på norsk sokkel kommer i gang.

– Men det er også vanskelig, fordi oljeselskapene skal jo tjene penger.

– Forstår du det som at oljeselskapene sitter på gjerdet?

– Ja, med den lave oljeprisen tror jeg de benytter anledningen litt, svarer Aldal.

Heller ikke Aibel, et av de norske oljeserviceselskapene som har hatt størst bemanningsreduksjon, forventet avhjelpene tiltak.

– Nei, vår holdning i fasen vi har vært gjennom, er at vi som selskap og som industri må gjøre forbedringene internt og hos oss selv. Det er mest bærekraftig, sier kommunikasjonsdirektør Bjørg Sandal i Aibel.

– Vi har jobbet med en del interne forbedringsprosjekte for å bli mer kostnadseffektive og konkurransedyktige, sammenlignet med internasjonal industri som vi konkurrerer med, utdyper hun.

– Vi må selv ta grep

Revidert nasjonalbudsjett og muligheten for tiltak rettet mot petroleumsindustrien, har ikke en gang vært tema hos FMC Technologies på Ågotnes utenfor Bergen.

– For våres del har det ikke vært forventninger til avhjelpende tiltak fra myndighetene. Vi har forøvrig vært dialog med eksterne interesseorganisasjoner for å kartlegge aktivitetsnivået og utfordringer fremover, sier kommunikasjonssjef Andreas Helgesen i FMC Technologies.

Han forklarer at selskapet, som er leverandør av undervannsteknologi til oljebransjen, har konsentrert seg om hva de selv kan gjøre.

– Utfordringen vår er synkende oljepris og at kostnadene har gått opp i oljeindustrien. Det gjør at vi selv må ta grep og gjøre det mer lønnsomt å gjøre vedlikehold og bygge ut på havbunnen. Da ser vi på hva vi kan gjøre og hjelper også kundene med å få ned kostnadene.

– Har du inntrykk av underleverandørene deres har det likedan?

– Ja, de opplever det samme. Kostnadene må ned i alle ledd, og da må leverandørene forbedre seg også, svarer Helgesen.

1000 nye tiltaksplasser

For å bøte med økt arbeidsledighet, foreslår vel å merke regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 1000 nye tiltaksplasser slik at det skal bli lettere for arbeidsledige å komme i jobb.

Regjeringen vil også gjøre det billigere for arbeidsgiverne å permittere ansatte ved å redusere perioden en bedrift må betale lønn til en permittert i starten av en permittering fra 20 dager til 10 dager fra 1. juli 2015.

Deretter kan den enkelte søke om dagpenger. Perioden en ansatt kan motta dagpenger under permittering øker med fire uker, fra 26 uker til 30 uker.