«Black Friday» hele året?

En undersøkelse viser at vi i gjennomsnitt vil bruk 10.780 kroner på julehandelen i år. Lag deg et gavebudsjett, er oppfordringen fra Marianne Frønsdal. FOTO: VIDAR LANGELAND

En undersøkelse viser at vi i gjennomsnitt vil bruk 10.780 kroner på julehandelen i år. Lag deg et gavebudsjett, er oppfordringen fra Marianne Frønsdal. FOTO: VIDAR LANGELAND

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

«Knallkjøp» utfordrer impulskontrollen. Lag deg et gavebudsjett, er oppfordringen fra forbrukerøkonom Marianne Frønsdal.

DEL

MeningerFredag var det kaos. Komplett kaos. Det var køer utenfor butikkene, kniving om å rive til seg den billigste varen, og antakelig en fredag hvor mange nordmenn gikk helt bananas i butikkene.

Jeg snakker om «Black Friday», den amerikanske tradisjonen hvor butikkene dumper prisene og markerer starten på julehandelen. Dette var lenge en tradisjon forbeholdt USA og Canada dagen etter høytiden «Thanksgiving», men nå ser vi at den norske handelsstanden har tatt etter. Til stor glede for så vel næringsaktører som tilbudskåte nordmenn.

Bruker 10.780 kroner i snitt

Det er fint at vi med «Black Friday» får muligheten til å gjøre noen knallkjøp til jul. Yuhu! Tusenlapper spart!

Utfordringen for noen kan imidlertid være at impulskontrollen forsvinner. Man kjøper gjerne flere ting, og ting som man egentlig ikke har behov for, men som er så utrolig billige at det er vanskelig å la være.

For har du planlagt julehandelen i år?

En undersøkelse hovedorganisasjonen Virke gjorde for noen uker siden viser at hordalendinger forventes å bruke 10.780 kroner hver på årets julehandel. Det er en svak oppgang fra i fjor.

Sammenlignet med øvrige måneder vil vi handle for om lag 35 prosent mer i desember enn i snitt for øvrige måneder i året. Mye av dette forbruket er økt innkjøp av mat og drikke.

I tillegg til dagligvare er det høy omsetning i bransjer som selger klær, elektronikk, vin og brennevin samt sportsutstyr.

Andre butikktyper som også høyner omsetningen betydelig i desember er leketøysbutikker, gullsmeder, bokhandlere og butikker som selger kjøkkenutstyr.

Lag et gavebudsjett

Et råd for å unngå å «overkjøpe» til jul er å lage deg et gavebudsjett. Hvem skal få gave og hvor mye skal hver gave maks koste. Og hold deg til det. Det er nok den største utfordringen for mange. Skriv også ned etter hvert som du handler hvor mye du har brukt. Da er det lettere å se om du avviker underveis.

Vi bor i den landsdelen hvor oljebremsen har blitt tråkket hardest inn, med tilhørende økning i permitteringer og arbeidsledighet. På tross av at det er mange vestlendinger som har fått en mer utfordrende økonomi, er det likevel ventet at vi holder på juletradisjonen. Julen er en høytid forbundet med forventninger og glede. Jeg tror mange kjenner på følelsen av at man ikke ønsker å skuffe sine nærmeste.

Så hva gjør du om du ikke har overskudd til alle innkjøp som følger med julen? 

Svekket økonomi er ikke ensbetydende med svekket julefeiring. Planlegging, måtehold, tilbudsjakt og spleiselag er noen innspill for å ta ned juleutgiftene. Eller hva med å finne på «annerledes gaver», som for eksempel barnepass, invitasjon til bake- eller spillkveld?

Kreditt kan bli dyrt 

Ikke fall for fristelsen å bruke opp hele sparekontoen din som du har vært så utrolig flink å spare på hele året. Noen betaler julegavene med kredittkort. Det er helt greit – så lenge du husker på at du må betale hele regningen når den kommer til forfall en gang i januar. Det er viktig, ellers kan julegavene bli mye dyrere enn du hadde planlagt.

Og noen ganger er det best å møte en midlertidig kjip, økonomisk situasjon med kjipe tiltak.

For ikke alle har over 10.000 kroner å bruke i julen. Og det selv om snittbeløpet hver innbygger bruker i julemåneden er høyt, er det faktisk i prosent av totalinnkjøp for året som helhet er lavere nå enn for noen år tilbake. I 1992 handlet vi nemlig for 50 prosent mer i desember enn snittet for øvrige måneder. Mens i år er det altså 35 prosent.

Forklaringen er at norske forbrukere er blitt stadig mer velstående og at de tar seg råd til kjøp gjennom hele året. Nå sprer vi stadig mer av kjøpene våre utover året, og kjøper ting «når vi trenger det» snarere enn å måtte vente og «ønske seg det til jul».

Kan bli krevende

Er det sunt? Jeg tror svaret på det er både ja og nei.

Jeg tror det kan være sunt i den forstand at man får spredd store utgiftsposter løpende utover året. Samtidig gjør det noe med forbruksmønsteret vårt og kanskje spesielt vår tilbøyelighet til å «bare kjøpe det» fremfor å måtte spare til noe, og ønske seg noe over tid.

Jeg tror kanskje spesielt barn og unge kan få et usunt forhold til det å kjøpe ting hele tiden. Hvis de er vant med å få ting løpende, akkurat når de måtte enten ha behov for det, eller ha lyst på det, kan det bli mer krevende å få endene til å møtes den dagen man må stå på egne økonomiske ben.

For en ting er når bestefar på 80 år sier han ikke ønsker seg noe til jul, fordi han har alt han trenger og ønsker seg. En annen sak er det når 8-åringen sier det samme. Da har kanskje julegave-iveren året gjennom gått litt for langt.

Lykke til med juleforberedelsene!

Marianne Frønsdal er forbrukerøkonom i Sparebanken Vest. FOTO: PRIVAT

Marianne Frønsdal er forbrukerøkonom i Sparebanken Vest. FOTO: PRIVAT

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags