Hva kan prestasjoner i idrett ha til felles med prestasjoner i arbeidslivet? Hva kan vi lære av idretten og hva kan idretten lære av næringslivet? Hvordan kan vi få til en samhandling der vi får nye perspektiver gjennom å dele kompetanse og erfaring på tvers, og hvordan kan vi ta metodene og erfaringene fra idrettsarenaen videre inn i næringslivet?

Jeg har lenge latt meg imponere av prestasjonene til enkelte idrettsstutøvere og hvordan de målrettet, gjennom flere år jobber seg gjennom motgang. Noen gir aldri opp uansett hvor tungt det er i motbakkene. Evnen til å reise seg etter motgang er imponerende og en egenskap jeg mener vi kan dra lærdom av i næringslivet.

Det er også interessant sett i lys av at nedgangen vi opplever i mange bransjer, der omstillinger og endringer blir den nye hverdagsledelsen. Det kan oppleves som det ene tøffe motbakkeløpet etter det andre. Å tenke ut av «boksen» må være det ordet jeg har hørt mest av i det siste, men jeg savner derimot de revolusjonerende tiltakene fra våre politikere som gjør at vi får sikret fremtidig drift innenfor de næringene som sliter mest.

Å se til idretten er ikke nytt, men lite brukt på en strukturert måte i næringslivet. Foredragene som holdes om prestasjonskultur er nyttige, men forblir ofte kun en inspirasjonfaktor der og da. Tenk hvilken effekt det kan få om vi drar idretten mer målrettet inn i ledelsesutviklingen og jobber mer med prestasjoner og resultater som innenfor idretten?

Hva om vi fikk bedre tilgang til erfaringen knyttet opp mot prosessene, tankesettet, det vi kan kalle «prestasjonsdriverne» og arbeidet bak de fremragende prestasjonene i idretten? Tenk om vi kan overføre dette tankesettet til næringslivet og organisasjonene våre? Å jobbe med egendefinerte mål, faste daglige oppgaver og foredling av innsats og vinnervilje er like viktig i næringslivet som i idretten. Tenk da hvilken effekt det kunne hatt for næringslivet og idretten om vi utnyttet parallellene mellom miljøene?

I samtale med Pia Mørk Andreassen i Olympiatoppen fikk jeg forleden et innblikk i hvordan de systematisk jobbet med prestasjonskultur i idretten, og det vekket også min interesse for å se nærmere på de mulighetene vi har til å ta i bruk andre tankesett for å oppnå målene våre i en organisasjon og finne de riktige indre motivasjonsfaktorene som gjør at man klarer å håndtere motgang, mestre stress, og prestere på et konsistent høyt nivå.

Olympiatoppen planlegger en Prestasjonskonferanse i Grieghallen i november hvor spydspissene innenfor næringsliv, toppidrett og akademia setter delingskompetanse på dagsorden med et felles mål om å lære av hverandre og forstå bruken av prestasjonsdrivere.

Å bruke idrett som et utgangspunkt handler ikke nødvendigvis om fysisk trening, men om å bli psykisk sterk. Det handler heller ikke om å få bedre kondisjon og muskelstyrke, men om at hodet vårt skal fungere optimalt. Hvordan hjernen fungerer er vesentlig viktig for å kunne forstå hvilke signalsubstanser og hormoner som skilles ut ved ulike former for fysisk aktivitet. Det er de signalene vi lærer å mestre og tolke ved mentaltrening som er mye brukt innenfor idretten.

Idrettsmiljøene har allerede brukt dette i lengre tid, og flere idrettsstjerner skryter av effekten det har hatt på resultatene. Hjernene våre er like, men vi bruker den på ulike måter. Dersom vi klarer å optimalisere innsikten i våre tankeprosesser, øker vi mulighetene kraftig for å realisere vårt potensial.

Mental trening er en bevissthetsprosess som handler om å se potensialet i deg selv, og å kunne utnytte våre psykiske og fysiske ressurser optimalt – uavhengig av om det er innen idretten eller i en arbeidssituasjon.

Hva er det som karakteriserer topp prestasjoner blant næringslivsledere og idrettsutøvere, hva er det som egentlig ligger bak det å prestere på et høyt nivå og hva er det som gjør at de beste blir best? Jeg har valgt å belyse fem egenskaper som går igjen hos de beste utøverne, og som jeg mener vi kan trene på i næringslivet for å oppnå en bedre prestasjonskultur:

1. De er over gjennomsnittet utholdende, de har en egen egenskap til alltid å fortsette uavhengig av tilbakeslag.

2. De har en positiv holdning kombinert med realisme, de mestrer det riktige tankesettet og er realistiske i vurderingene av egne styrker og svakheter.

3. De er ydmyke nok til verken å under- eller overvurdere sine egne evner.

4. De er sårbare og har selvsinnsikt nok til å innse at de lærer mer fra tider med fiasko enn suksess. De anerkjenner behovet for å endringer og utvikler seg etter hvert som de blir eldre og de er villige til å søke hjelp for å få det beste ut av seg selv.

5. De har en bevisst holdning til anger. De bruker ikke tid på å angre på at de har trent for lite eller skulle trent hardere. Selve følelsen av anger kan være svært kraftig og ødeleggende.

Dersom jeg omformer dette til næringslivet, blir budskapet at vi må trene på utholdenhet i et vanskelig marked, vi må ha et snev av postiv realisme, vi må være ydmyke i forhold til egen kompetanse og invitere til samarbeid, vi må lære av nedgangstiden vi er inne i og sist, men ikke minst må vi tenke på hvilke tiltak vi skal iverksette i morgen og ikke hva vi skulle gjort i går.

Skal vi ta gull i næringslivet, må vi få inn erfaringen fra idretten.