I leserinnlegget «Ein barnehage er ikkje eit konsern» i BA den 4. april stiller Utdanningsforbundet spørsmål ved om jeg er kritisk til at pedagoger kan bli gode ledere. Her kan jeg betrygge Utdanningsforbundet med at jeg av erfaring vet at pedagoger kan bli gode ledere. Bare i min egen organisasjon har jeg 28 levende bevis på dette. Poenget er likevel at en bachelorutdanning som barnehagelærer ikke lenger er tilstrekkelig for å lede dagens barnehager.

I sitt innlegg bruker Utdanningsforbundet min henvisning til markedsføring for å henlede oppmerksomheten på at Kidsa «tross alt» er en kommersiell aktør. Ja, selvsagt er Kidsa det. Dette innebærer at virksomheten har en gjennomgående profesjonell drift og en høy bevissthet om de markedskreftene som faktisk driver utviklingen i sektoren vår. I en tid med økende arbeidsledighet skulle man tro at Utdanningsforbundet var tilfreds med at en arbeidsgiver tar et langsiktig ansvar for å trygge mer enn 500 arbeidsplasser i Bergen. Med tilnærmet full barnehagedekning vet vi i Kidsa at vi hver dag må bli litt bedre, slik at foreldrene fortsetter å velge våre barnehager. Da må vi også ha ledere som behersker kunsten å kommunisere og vise fram barnehagens pedagogiske kvaliteter og styrker.

At barnehagen er en pedagogisk institusjon er udiskutabelt. Dette er tydelig nedfelt i barnehageloven og forsterket ytterligere gjennom en rekke forskrifter. Realiteten er imidlertid at barnehager også er mye mer. En barnehage er blant annet en arbeidsgiver, bedrift, juridisk og økonomisk enhet og operatør i et marked. Det er denne kompleksiteten som utfordrer kravet som i dag stilles ved ansettelser av daglig leder. Som leder er det svært mange felt som skal beherskes i det daglige arbeidet. Barnehagens samfunnsmandat er de siste årene blitt betydelig forsterket, og kravene til profesjonalitet og seriøsitet er blitt svært høye. Av egen erfaring gjelder dette også i møte med Utdanningsforbundet. I saker knyttet til personalkonflikter, sykefravær, tilrettelegging for ansatte med mer stiller forbundet helt klare krav til profesjonalitet hos arbeidsgiver, uavhengig av pedagogiske argumenter og prosesser i barnehagen.

Teoriene rundt ledelse er mange og varierte. Både Bård Kuvaas og Linda Lai, som Utdanningsforbundet refererer til, er sterke fagpersoner som jeg ikke har til hensikt å utfordre faglig. Det er imidlertid verd å merke seg at også disse nestorene er tydelige på at profesjon i seg selv ikke er nok. Dagens barnehagelærerutdanning er generelt for dårlig til å ruste studentene til de lederoppgavene som følger av pedagogiske lederstillinger i barnehagen. Dette er utfordrende både for pedagogene, daglig leder og barnehagen som organisasjon. Min erfaring er samtidig at de samme pedagogene er faglig sterke og absolutt i stand til å støtte daglig leder gjennom gode pedagogiske diskusjoner, prosesser og veivalg. Dette gir økt handlingsrom for arbeidsgiver når man skal identifisere hvilke kvalifikasjoner organisasjonen trenger ved ansettelse av daglig leder.

Som leder i Bergens største private barnehageorganisasjon kan jeg forsikre Utdanningsforbundet om at jeg er godt kjent med styrerutdanningen som nå er iverksatt fra Kunnskapsdepartementet. Kidsa Barnehager var en aktiv aktør i arbeidet for å få opprettet en slik utdanning og jobbet også systematisk for å få endret statusen til utdanningen fra prosjekt til varig tilbud. Kidsa Barnehager stimulerer og legger til rette for alle sine daglige ledere som ønsker å ta styrerutdanningen. De siste fire årene har hele 11 av 28 ledere gjennomført utdanningen, og to nye har søkt opptak fra høsten 2016. Styrerutdanningen er av høy kvalitet og erfaringene underbygger mitt standpunkt om at ledere i barnehager trenger en betydelig bredere kompetanse enn det de får i utdanningen som barnehagelærer.

Det er eiers klare ansvar å sørge for at barnehagen leverer et barnehagetilbud som er i tråd med de kvalitetskrav som stilles. Da må det også være arbeidsgiver som velger hvem som er best kvalifisert til å ivareta dette ansvaret. Et ønske om økt handlingsrom innebærer ikke en diskvalifisering av kandidater med pedagogisk bakgrunn, men en klar holdning til at det må være arbeidsgiver selv som har ansvar for å rekruttere den lederen som best kan ivareta det ansvar arbeidsgivers er gitt av de overordnede myndighetene.

En barnehage er riktignok ikke et konsern, men det er vel ingen grunn til å stille svakere krav til ledelse av den grunn?