Ledighet og produktivitet

Arne Christian Mohn.

Arne Christian Mohn.

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

OECD-rapporten fra 2013 om «Employment», med tabeller på blant annet arbeidsledighet og produktivitet blant medlemslandene, er interessant lesning. Spesielt kapittel to, som omhandler midlertidige stillinger og stillingsvern, er aktuell for oss.

DEL

OECD-rapporten fra 2013 om «Employment», med tabeller på blant annet arbeidsledighet og produktivitet blant medlemslandene, er interessant lesning. Spesielt kapittel to, som omhandler midlertidige stillinger og stillingsvern, er aktuell for oss.

Rapporten viser tabeller som bekrefter at vi i Norge har veldig gode resultater etter finanskrisen. Vi ligger i en eksklusiv gruppe med Østerrike og Sveits med under 5 prosent arbeidsledighet der vi er lavest. I prosentvis vekst i arbeidskraft, er det kun Østerrike, Luxemburg og Tyrkia som sammen med oss ligger over 1,5 prosent. De andre landene ligger under 1 prosent.

Vel og bra, men hva sier rapporten om hva som skjer om en endrer på dagens regler for midlertidig ansettelse?

Det refereres til det som skjedde på 90-tallet, da Sverige og Finland lettet på restriksjonene ved midlertidige ansettelser. Dette var en reaksjon på «krakket» etter Yappe-tiden (YAP = Young Aspiring Person). Det skremmende var at de som gikk inn i midlertidige stillinger, kun fikk nye midlertidige kontrakter. Resultatet ble et A-lag som hadde faste stillinger og et B-lag med midlertidige ansettelser. Rapporten konkluderer med at dette kunne delvis vært unngått ved å øke stillingsvernet. Dette ville da styrt midlertidige ansatte inn i faste stillinger.

Hva vil da skje om vi letter på dagens system? Sannsynligvis det samme som i våre naboland, fordi vi ikke har et spesielt sterkt stillingsvern i Norge – vi ligger på gjennomsnittet i OECD. Og stillingsvernet er ytterligere svekket siden rapporten, da arbeidsgiverne har fått økt arbeidsgiverperioden ved permitteringer fra 10 til 20 dager.

Begrensningen er at forskningen på området er mangelfull. Finnes det noe norsk forskning? Lite, men noe finnes det også hos oss.

Engebretsen og medarbeidere skrev om midlertidige stillinger som et springbrett for unge i 2012. Konklusjonen er klar: «Siden andelen av midlertidige stillinger er relativt lav i Norge sammenlignet med mange andre europeiske land er det selvsagt uklart om vi kan generalisere disse resultatene til en situasjon med mye høyere andel med midlertidige stillinger. Imidlertid kan vi si at slik det er i Norge i dag, fungerer denne delen av arbeidsmarkedet som en viktig del av et fleksibelt arbeidsmarked.»

Ikke bare er det et springbrett, men de unge kommer raskere over i fast stilling enn andre land i Norden og Europa. Sammenholdt med OECD-rapporten, bekrefter dette at Norges modell også er positiv for unge i midlertidige stillinger. Dóg, forutsetningen ser ut til å være få midlertidige stillinger.

OECD-rapporten sier også indirekte noe om produktiviteten. Hvis en letter på restriksjonene av midlertidige stillinger uten å styrke stillingsvernet, går produktiviteten ned.

Dette er egentlig enkelt å forstå, da lojaliteten til arbeidsplassen er større ved fast ansettelse, som enkelte svenske undersøkelser viser. Midlertidige ansatte får i betydelig lavere grad enn fast ansatte utdannelse eller kurs betalt av arbeidsgiver, og de har mindre innflytelse på egen arbeidshverdag enn fast ansatte.

Studier fra ulike land tyder på at midlertidig ansatte også har høyere forekomst av psykiske plager enn fast ansatte. En klar overvekt av studier finner en forhøyet risiko for arbeidsskader blant midlertidig ansatte. Det betyr mer sykefravær.

Hvorfor vil vår regjering så øke muligheten for flere midlertidige stillinger og svekke stillingsvernet? Nei, det sier rapporten ingenting om.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags