– Lurt å betale ned på gjelden?

Hva du sparer til vil ha betydning for hvordan du bør spare. skriver Marianne Frønsdal.

Hva du sparer til vil ha betydning for hvordan du bør spare. skriver Marianne Frønsdal. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Vi ser ulikheter i sparemønsteret mellom menn og kvinner, skriver Marianne Frøndal.

DEL

«For et sørgelig syn. Alt er borte. Ikke en matbit igjen. Ikke en smule igjen.» Torbjørn Egners Karius og Baktus oppdager med vantro at tannbørsten har fjernet det de ønsker seg aller mest: Sukker.

Ikke særlig med smuler blir det heller igjen til svenske bankkunder med renteinnskudd etter at den svenske sentralbanken noe overraskende kuttet styringsrenten til null prosent forrige uke.

Hva svenskene gjør har ikke nødvendigvis betydning for hvordan den norske sentralbanken reagerer, men det indikerer likevel at Norges Bank sannsynligvis ikke kommer til å heve styringsrenten på en stund.

Nå er det heller ikke slik at styringsrenten til Norges Bank er det som bestemmer hvilken rente bankene gir til sine kunder i innskuddsrente, men i korte ordelag kan vi si at det er heller ikke så veldig stor forskjell mellom de to rentenivåene på nåværende tidspunkt.

Norske banker har i dag en såpass lav innskuddsrente at flinke banksparere risikerer å tape kjøpekraft fordi prisstigning, skatt på rentegevinsten og eventuell formuesskatt spiser opp alt.

Når det bare blir smuler igjen etter banksparing – er det da det mest fornuftige du kan gjøre med pengene dine?

Svaret er ja og nei. Det er viktig å ha sparepenger eller penger i bakhånd som du kan benytte dersom det skjer noe uforutsett. Nordmenn er flinke til å spare. I en undersøkelse Sparebanken Vest gjorde tidligere i år svarte tre av fire at de sparer regelmessig. De vanligste sparemålene er reservekapital, ferie, bolig eller pensjon i fallende rekkefølge.

Hva du sparer til vil ha betydning for hvordan du bør spare.

Det er to fundamentale ting du må ta standpunkt til når du skal lage deg en spareplan. Tidshorisont og risiko.

Med risiko menes her svingninger i verdien på dine plasseringer. Størrelsene på svingningene avhenger av hvilke plassering du foretar. Lavest risiko har banksparing med jevn og stabil avkastning og høyest risiko har plasseringer i aksjerelaterte produkter. Hele hensikten med å påta seg større risiko er å få mer avkastning på dine sparepenger over tid.

Sparer du til sommerferien neste år, kan det være lurt å sette pengene på en sparekonto. Da vet du med trygghet hvor mye som står der når vi nærmer oss juni 2015.

Sparer du til pensjonisttilværelsen som starter i 2035 kan du imidlertid driste deg til å ta litt høyere risiko. Årsaken er at det spiller ikke så stor rolle om verdien på investeringen (sparepengene) svinger litt over tid siden det tross alt er mer enn 20 år til du blir pensjonist og pengene skal brukes.

Ifølge statistikk fra Verdipapirfondenes forening som Sparebanken Vest har bearbeidet hadde hver nordmann i 2013 i snitt plassert 178.000 kroner i bankinnskudd, og bare 12.000 kroner i aksjefond. Til sammenligning har både svensker og dansker en betydelig større andel av sin sparing plassert i aksjefond. Betyr det at vi nordmenn er redde for risiko?

En mulig forklaring på generelt lavere fondssparing i Norge er at nordmenn også er flinke til å spare i boligene sine. Mange prioriterer å nedbetale gjelden på huset sitt fremfor å spare. Det er slettes ikke dumt å gjøre det. En felle man imidlertid skal være klar over dersom man utsetter og utsetter pensjonssparing og heller betaler ned på lånet, er at det er fint å ha et gjeldfritt hus som pensjonist, men å sitte med nedbetalt bolig gir ingen tilførsel av penger på konto.

Samtidig ser vi ulikheter i sparemønsteret mellom menn og kvinner. Færre kvinner enn menn har spareavtaler i aksje- og kombinasjonsfond, og i tillegg har kvinnene lavere månedlige sparebeløp enn menn.

Tall fra Sparebanken Vest viser at kvinner imidlertid er overrepresentert når det gjelder opprettelse av spareavtaler, dog primært i bank. Det er positivt at kvinner har forstått at spareavtaler er fornuftig. Jevn sparing reduserer risikoen for å være spesielt uheldig med tidspunktet for kjøp av aksjer. Spareavtale disiplinerer videre sparingen slik at du også kjøper andeler når pilene peker nedover i markedet, og dessuten er slike avtaler gunstig fordi månedlig sparing av et mindre beløp passer godt til de fleste sin lommebok.

Fondssparing egner seg når man har en sparehorisont på fem år eller mer. Langsiktig pensjonssparing er et glimrende eksempel på når man bør ha maks fondsparing i ung alder for så gradvis å krympe fondsandelen til fordel for tryggere banksparing etter hvert som oppnådd pensjonsalder nærmer seg.

Samtidig er ikke nødvendigvis fond et aksjefond. Det finnes ulike typer fond som har ulik risiko med tilhørende ulik forventet avkastning. Aksjefond, rentefond eller kombinasjonsfond. Det skader ikke å ha litt av hvert så spre gjerne sparepengene dine i ulike fondstyper.

Tilbake til Karius og Baktus: Historien ender som alle vet ikke spesielt bra. Jakten på sukker (avkastning) i Jens sin munn innebar for høy risiko, med det resultat at de ble skylt ut på havet til slutt. I virkeligheten er ikke jakten på avkastning like brutal, men det er gitt at man plasserer sparepengene riktig i forhold til risiko, sparemål og tidshorisont.

Klarer man det, får man forhåpentligvis til og med dekket søtbehovet!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags