Rådene for en bedre økonomi i 2016

Marianne Frønsdal er forbrukerøkonom i Sparebanken Vest. I dette innlegget gir hun deg noen gode råd for hvordan du kan få en bedre privatøkonomi i 2016. FOTO: PRIVAT

Marianne Frønsdal er forbrukerøkonom i Sparebanken Vest. I dette innlegget gir hun deg noen gode råd for hvordan du kan få en bedre privatøkonomi i 2016. FOTO: PRIVAT

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Bygge gode økonomiske vaner i 2016? Her får du noen råd fra forbrukerøkonom Marianne Frønsdal i Sparebanken Vest.

DEL

MeningerVi skriver januar i kalenderen og er ennå i innøvingsfasen når det gjelder å skrive 2016, og ikke lenger 2015. Vi ryker alltid på et par bomforsøk hvor vi skriver 2015 av gammel vane. Men etter litt oppleves det hele som om det aldri har eksistert noe annet enn 2016.

Januar er den måneden i året da økonomien ofte når sitt absolutte bunnivå. Kontoen er skrapt etter julens utskeielser og lønnsslippen er tilbake til normalnivå etter en liten opptur på grunn av halv skatt i desember. Kanskje det nettopp er derfor januar 2016 er den beste måneden å gå i gang med å endre dårlige, gamle vaner og starte opp nye, bedre vaner.

Her kommer noen enkle tips og anbefalinger til hvordan du kan starte opp noen gode økonomiske vaner:

Start med å finne ut hva du faktisk bruker penger på.

For de fleste er inntekten en fast, stabil størrelse og lite å gjøre med i det korte bildet. En mer krevende øvelse er å få oversikt over hva pengene dine faktisk går til. Noen utgifter er faste, så som boutgifter, strøm og forsikringer. Andre er mer variable; klær, ferie, diverse abonnementer og fornøyelser.

Ta gjerne utgangspunkt i kontoutskrifter. Går regnestykket opp? Sitter du igjen med noe hver måned? Hva vil eller bør du aller helst bruke de pengene til?

Svaret beror litt på din livssituasjon.

Uansett alder vil jeg imidlertid anbefale at prioritet nummer 1 er å opparbeide deg en økonomisk buffer. Hvis du ikke har det – begynn å spare. Samtidig er bufferkapital de pengene du bør ha i bakhånd i tilfelle vaskemaskinen ryker, eller bilen må på verksted, penger som bør være lett tilgjengelig. En høyrentekonto er ideell til dette formålet, og størrelsen på bufferkapitalen varierer med antall eiendeler du har.

Boligsparing for ungdom

Under 34 år? Da er kanskje BSU-sparing noe for deg. Boligsparing for unge er en sparekonto med gunstig rente og gode skattefradragsordninger for aldersgruppen 13 til 33 år, hvor pengene må brukes til boligformål. I 2016 øker den totale beløpsgrensen for BSU fra 200.000 til 300.000 kroner, mens det årlige sparebeløpet forblir på 25.000 kroner per år. 

Tidlig sparestart og høy rente gir en betydelig rentesrenteeffekt.  Rentesrenteeffekten er også en god grunn for å spare allerede fra januar måned fremfor å vente til desember hvert år med å fylle opp kontoen.

Visste du forresten at BSU-kontoen med sin gunstige rente kombinert med gode skattefradragsordninger, gjør at hele 33 prosent av våre kunder faktisk beholder sin BSU-konto også etter at de har kjøpt sin første bolig?

Er du i den typiske etablererfasen i livet hvor boliglånet er høyt?

Betal da gjerne ekstra ned på lånet, og spesielt nå som renten er lav er det en gylden mulighet for å få redusere gjeldsgraden. Legg deg for vane å betale inn litt ekstra hver måned. Krevende noen måneder, men svært tilfredsstillende å se lånebeløpet krympe hurtigere enn normalt.

Hvis du har bufferkapital

Hva med deg som sitter igjen med en sum på lønnskonto hver måned og både har bufferkapital og en god nedbetalingsplan? Blir 2016 ditt beste spareår?

Når du skal spare, bør du tenke nøye gjennom to ting. Det første er hvor lenge er det til du skal bruke pengene (sparehorisont), og det neste er hvor høy risiko du ønsker å ta. Det finnes ulike sparealternativer utfra ulike behov og preferanser.

For mange som er ferdig med etablererfasen er det på høy tid å begynne med pensjonssparing. Pensjonssparing er typisk langsiktig sparing hvor du gjerne kan ta litt høyere risiko. Fondssparing er et godt alternativ da. Sjeldent har flere kunder begynt å spare i fond som i 2015, og det skyldes nok også at flere nordmenn søkte seg mot sparealternativer som kan gi høyere avkastning enn det de oppnår ved å la pengene stå i banken i dagens lav-rente-regime.

Lag deg et sparemål

Den neste og kanskje største bøygen for mange er: Hvordan komme i gang med sparingen?

Begynn gjerne med å lage deg et sparemål. Målet kan enten være noe konkret du skal bruke pengene på, som for eksempel et møbel, pensjon eller en reise. Alternativet er å sette deg et mål i kroner og øre, og da for eksempel at innen 31.12.16 skal jeg ha spart 12.000 kroner.

For å være sikker på at sparingen blir gjennomført er min anbefaling å heller spare litt hver måned fremfor å sette til side en større pott når du har ledig kapital. (selv om det sistnevnte ikke utelukker det første). Med fast sparing hver måned kan du enkelt opparbeide deg verdifull sparekapital i fremtiden. Det er enkelt å sette opp en spareavtale på høyrentekonto i nettbanken selv. Du kan bruke funksjonen fast overføring, og kan velge beløpet selv. Du kan også starte en spareavtale i fond i nettbanken.

Krever innsats og vilje

Visste du forresten at kvinner er flinkere til å spare fast enn menn, men at menn som sparer fast sparer et høyere beløp enn kvinner? Er du usikker på hva som er beste løsning for deg, anbefaler jeg deg å ta en gjennomgang av ditt budsjett og din økonomi med en fagperson i banken.

Fortsatt betenkt?

Noe av det enkleste i verden er å konstruere unnskyldninger for hvorfor man ikke klarer å sette til side noen hundrelapper per måned, eller hvorfor man skal utsette noe til i morgen. Å skape gode sparevaner krever faktisk litt innsats og vilje i starten, men tro meg, etter litt, oppleves det hele som helt naturlig.

Med ønske om et godt, økonomisk år!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags