Så når vi gjennom generasjoner har taklet omstilling, hvorfor skulle vi ikke klare denne?

Den tidligere hvalkokeriet «Thorshøvdi» blir bygd om til borerigg med navnet «Drillship».Forsøket på å sette ombygde hvalkokerier inn i boring etter olje var imidlertid mislykket. «Drillship»var for stor og klumpete til det harde været Nordsjøen. 
Her Drillship på prøvetur.
Foto: NTB / Scanpix

Den tidligere hvalkokeriet «Thorshøvdi» blir bygd om til borerigg med navnet «Drillship».Forsøket på å sette ombygde hvalkokerier inn i boring etter olje var imidlertid mislykket. «Drillship»var for stor og klumpete til det harde været Nordsjøen. Her Drillship på prøvetur. Foto: NTB / Scanpix Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

– Jeg tror at bergenserne og vestlendingene har all den kompetanse og evnen som skal til for å lykkes nå, skriver Ole Øyen i dette innlegget.

DEL

DebattI 1961 besøkte Sjahen av Iran Norge. Han var da blant verdens rikeste med sin oljeproduksjon. Kong Olav V, var på sin side konge i et av Vest-Europas fattigste land. Sjahen ble vist noe det fineste Norge hadde å by på, Holmenkollen, og av alle ting skipet Thorshøvdi, et flytende hvalkokeri.

Thorshøvdi var det siste hvalkokeriet som ble bygget, og var med på å gjenreise den norske hvalfangstflåten etter krigen. Etter krigen nådde norsk hvalfangst sitt toppnivå, og vi sto for bortimot halvparten av all fangst i Antarktis. Men i 1961 var havet nesten tomt for hval etter Norge og andre lands rovdrift, og krisen var et faktum.

Amerikanerne, som lette etter olje på andre siden av kloden, mente at det var store muligheter i Nordsjøen utenfor Norge. På samme måte som Hanseatenes skip skapte en handelsrevolusjon som sikret Norge innpass i et indre marked i Europa for 800 år siden, skulle også oljeboreplattformen Ocean Travlere, som kom til Stavanger i 1966, forandre Norge til det ugjenkjennelige.

Nye muligheter åpnet seg for Vestlandet. Amerikanere så raskt at her var det vilje til å bidra, og omtalte oss som «extremely capable people, hard-working and above average intelligent». Den kulturen som møtte amerikanerne var en nøysomhetskultur, en kultur hvor man gjennom generasjoner hadde strevd for å klare seg og hvor man hele tiden måtte vise vilje til å omstille seg.

Vi tok muligheten som kom med oljen, og det har gitt oss en eventyrlig avkastning. Men så må vi også huske bakgrunnen for denne avkastningen. Oljeprisen hadde i prinsippet stått stille i 100 år frem til 1973, men med oljekrisen og problemene i Iran og sjahens fall fikk man et tiår der prisen ble tidoblet og 2000-tallet med Irakkrigen løftet prisen til langt over 100 dollar fatet.

Vi har selvsagt også hatt våre utfordringer, og mitt møte med arbeidslivet skjedde i 1988, gjennom deltidsjobb i Posten ved siden av videregående skole. I 1988 var arbeidsledigheten på 2,2 prosent. Deretter skjedde det ting i norsk økonomi som førte til at vi i 1993 hadde en arbeidsledighet på over åtte prosent. Jeg husket godt hvordan Posten ble fylt av ingeniører, siviløkonomier og andre med høyere utdannelse. Da jeg selv mistet deltidsjobben til overkvalifiserte ingeniører og ikke hadde jobbet lenge nok til å få arbeidsledighetstrygd fikk jeg selv kjenne krisen på kroppen.

For min del hadde jeg tidlig på 80-tallet hatt interesse for informasjonsteknologi (IT), og var en nerd som brukte konfirmasjonspengene på å kjøpe hjemmedatamaskinen Dragon 64. Det var en maskin med begrensede muligheter, men nok til at jeg lot meg fascinere til å bruke kvelder og netter sammen med denne maskinen. Krisen på 1980-tallet endret mine kriterier for hva jeg skulle satse på for å nå frem i et tøft arbeidsmarked.

Valget ble en satsing på IT som da ikke var veldig lukrativt, men jeg visste jeg hadde evner og tilstrekkelig interesse til å kunne lykkes. Det vekket også gründerånden hos meg da jeg oppdaget muligheten med internett i 1993, og laget min første nettside en oktoberkveld samme år. Etter den kvelden hadde jeg så mange ideer at jeg hadde en blokk liggende ved siden av sengen for å skrive ned alle ideene som dukket opp. Ideene førte til etablering av flere selskaper og en gründertilværelse, som jeg fortsatt nyter godt av i dag selv om jeg har endret faglig retning.

Gründerånden vil jeg også tilskrive «Vestlands-DNAet» mitt. Viljen til å yte og stå på. Mitt DNA er fra Sogn og Fjordane, fra gårder med dårlig livsgrunnlag. De som ikke fikk arve gården måtte søke andre muligheter. I min slekt valgt flere å reise til USA. Jeg har selv reist i min slekt sine fotspor, vært på Ellis Island, sett emigrasjonssignaturen i bøkene og vandret i rommene hvor de oppholdt seg som emigranter. Det må ha vært en ubeskrivelig følelse når de fikk forlate dette stedet og komme inn til New York for første gang. Alle satset, noen lyktes big time, mens andre kom tilbake med ny erfaring og kunnskap som bidro til å skape ny næring på Vestlandet.

Så når vi gjennom generasjoner har taklet omstilling, hvorfor skulle vi ikke klare denne? Kanskje gikk uttrykket «det er typisk norsk å være god» til hodet på oss? Trodde vi etter krisen i verdensøkonomien i 2008 at Norge var skjermet? Hvorfor vi nå har en krise skal ikke jeg analysere i detalj, tvert imot synes jeg at denne krisen er bra for oss. Hvorfor?

Vi trengte å bli filleristet nå som vi var i ferd med å bli rikere enn rikest og var i ferd med å glemme DNA vårt, noe jeg mener det finnes mange bevis på. Alle som gikk litt på autopilot gjennom skolegang vel vitende om at man hadde jobb lenge før man var ferdig på skolen, er det sunt? Det er selvsagt behagelig, men skaper det sulten som kreves for å lykkes?

Når jeg gjennom mitt arbeid som konsulent innen forbedring blir møtt med kommentarer som «hvorfor skal vi forbedre oss, vi får jo betalt for alt vi gjør?» spør jeg meg; har vi da sviktet det som vi stod for? Alle 40-50 åringene som har nådd den magiske millionlønnen, har dere vilje til å starter på nytt om dere får muligheten?

Regjeringen og politikerne sin manglende vilje til gjennomføre endring og omstilling. Har dere vilje til endre dagens skattesystem, slik at det blir mer lønnsomt å putte pengene inn i oppstartsbedrifter enn i boliginvesteringer? Så hva vi gjør vi nå? Å skylde på noen eller brette opp armene, er valget man må ta.

Til deg som er student eller arbeidsledig, kjenn på mulighetene og sulten, hva kan du bruke denne positive energien til, som igjen kan skape ny næring på Vestlandet? Jeg tror at bergenserne og vestlendingene har all den kompetanse og evnen som skal til for å lykkes nå. Det handler om vilje. Jeg heier på alle som satser, og ser på exiten sin som en ny start, og som har vilje til å jobbe hardere, smartere og tørre å innlede samarbeider på tvers av bransjer og selskaper i regionen vår.

Hva skjedde med i skipet «Thorshøvdi» som sjahen av Iran fikk se i 1961? Høsten 1966 ble «Thorshøvdi» solgt til det nyetablerte selskapet Aker Drilling Co, og ombygget til boreskip ved Nylands mekaniske verksted.

Ferdig ombygget ble hun i 1967 solgt til England og omdøpt «Drillship». Hvem vet hvor det norske oljeeventyret ender, men en ting er sikkert som i 1966 ligger mulighetene der. Vi må bare tørre å satse.

Vi trengte å bli filleristet nå som vi var i ferd med å bli rikere enn rikest og var i ferd med å glemme DNA vårt, noe jeg mener det finnes mange bevis på.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags