– Vi tror Vestlandet må belage seg på høyere ledighet

-Høyere arbeidsledighet vil redusere etterspørselen etter forbruksvarer og andre tjenester, noe som kan bidra til en nedadgående spiral, skriver Kristina Håvås Hanson og Bjørn Årdal fra  Sparebanken Vest i dette innlegget.

-Høyere arbeidsledighet vil redusere etterspørselen etter forbruksvarer og andre tjenester, noe som kan bidra til en nedadgående spiral, skriver Kristina Håvås Hanson og Bjørn Årdal fra Sparebanken Vest i dette innlegget. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

– Faren nå er at lavere oljeinvesteringer vil bremse veksten i andre næringer, skriver Kristina Håvås Hanson og Bjørn Årdal fra Sparebanken Vest i dette innlegget.

DEL

Kronikk Nyhetsbildet har i høst vært preget av at stadig flere bedrifter på Vestlandet melder om nedbemanninger og kostnadskutt. Så langt har det vært varslet at opp mot 5000 jobber kan bli borte bare i oljerelaterte næringer. Er det starten på en langvarig nedtur for næringslivet her i Vest vi er vitne til?

Det korte svaret er nei. Og vel så viktig. Ringvirkningene av nedbemanning og omstilling i petroleumssektoren kan også få positive ringvirkninger for både bransjen og næringslivet for øvrig. Spesielt positivt kan det være for små- og mellomstore bedrifter. Mer om det senere. La oss først se litt nærmere på hva situasjonen består i.

Det har altså nærmest blitt en dagligdags øvelse å lese om stillinger som kuttes og ansatte som permitteres. Bildet forsterkes av årets tredje utgave av Vestlandsindeks, som Sparebanken Vest presenterte i september. Indeksen viser at alle næringer har blitt mindre optimistiske hva angår fremtidsutsiktene på kort sikt. Det kommer også frem at hele åtte av ti bedrifter tror at de store oljeaktørenes kostnads- og investeringskutt vil påvirke næringslivet på Vestlandet.

Statoil er nesten enerådende i Nordsjøen og i norsk sektor. Det Statoil foretar seg får store ringvirkninger nasjonalt, fordi kutt i investeringer og vedlikehold hos Statoil innebærer reduserte oppdrag for deres leverandører, leverandørenes leverandører osv.

Dette ser vi igjen i Vestlandsindeks, hvor hele 40 prosent av bedriftene på Vestlandet betrakter det som sannsynlig at de vil iverksette ekstra effektiviseringstiltak i løpet av det neste året. Dersom bedriftene skal kutte kostnader er nedbemanning betraktet som det viktigste tiltaket.

Av vestlandsfylkene er det flest bedrifter i Hordaland som ønsker å effektivisere, og det er også her flest mener at det viktigste tiltaket er å nedbemanne. Det er med andre ord stor sannsynlighet for at enda flere bedrifter kommer til å nedbemanne i tiden fremover.

Det har vært en svært høy vekst innenfor offshore og oljeservice de siste årene, noe som har vært positivt for Vestlandet og norsk økonomi. På grunn av vedvarende høy oljepris har næringen samtidig hatt råd til en (for) høy kostnadsvekst.

Dette har i sin tur blant annet ført til høyere sysselsetting og høyere lønninger – som igjen også har bidratt til høyere boligpriser i pressområdene. Mange har lenge hevdet at dette ikke kunne vare. Nå ser veksten i næringen ut til å ha stoppet opp, og utviklingen forsterkes av en fallende oljepris.

Man forventer nå fall i investeringene i 2015, nullvekst i 2016, og ny vekst i 2017. Det er isolert sett ingen krise. NHH-professor Eirik Vatne påpekte i BA 6. oktober at en reduksjon i arbeidsstyrken på 5000 jobber «kun» utgjør tre prosent, mot en bransjevekst på 34 prosent de siste seks årene. Dersom dette er en korreksjon som kun varer et par år er det sannsynligvis et sunnhetstegn.

Dersom dette derimot er starten på en større nedtur, er det åpenbart verre. De fleste mener like fullt at dette er midlertidig. Det er fortsatt mye olje som skal opp, mange installasjoner som trenger vedlikehold, og olje er fortsatt etterspurt.

Selv om omstillinger i en kostnadstung bransje kan anses som en sunn korreksjon, er det mange utfordringer og negative effekter i kjølvannet av nedbemanningene. For det første er det svært krevende for dem som mister jobbene sine. Vi er spesielt bekymret for alle de som ikke har fagutdanning eller høyere utdanning, med tanke på muligheten til å skaffe seg nytt arbeid.

Faren nå er dessuten at lavere oljeinvesteringer trolig vil bremse veksten i andre næringer også. Høyere arbeidsledighet vil redusere etterspørselen etter forbruksvarer og andre tjenester, noe som kan bidra til en nedadgående spiral.

Vi vet at mange andre fastlandsnæringer har knappe marginer, ikke minst innenfor servicesektoren. Dersom effektene av Statoil og oljeindustriens omstillinger blir større enn ventet, kan konsekvensene for norsk økonomi likevel bli langt sterkere enn det vi skisserer her.

På flere kompetanseområder hvor det har vært mangel på arbeidskraft kan vi nå få et overskudd. Resultatet kan bli en dempet lønnsvekst i oljerettede næringer, men også mer generelt. Etter flere år hvor det har vært vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft kan det nå bli lettere å få tak i høyrelevant kompetanse, noe som trolig små- og mellomstore bedrifter vil nyte godt av.

Dette kan bidra til at bedrifter som tidligere måtte si nei til nye prosjekter på grunn mangel på kvalifisert arbeidskraft nå vil kunne sette i gang.

Omstillingsprosesser hos bedriftene kan føre til at flere satser på innovasjon og effektive løsninger. Dette gjelder også oljerettede bedrifter, som tidligere har hatt nok med å produsere i et hett marked.

Både Sparebanken Vest og andre banker er godt i gang med å nå nye krav til egenkapital, og har derfor et godt grunnlag for å kunne bidra til ny verdiskaping på Vestlandet fremover. Dermed vil flere også være villig til å satse på de små- og mellomstore bedriftene, som det tross alt er flest av på Vestlandet.

Vi tror Vestlandet må belage seg på høyere ledighet, men samtidig er det verdt å minne om at ledigheten i vår landsdel kommer fra rekordlave nivåer.

Ifølge Vestlandsindeks er Hordaland vestlandsfylket med lavest fall i optimisme, og selv om alle næringer er blitt mindre optimistiske enn tidligere er det fortsatt 70 prosent av bedriftene som svarer at de ser lyst på utviklingen neste halvår.

Dette forsterker vår vurdering av at det vi er vitne til er en sunn korreksjon i oljerelaterte næringer heller enn starten på en økonomisk nedtur.

Av vestlandsfylkene er det flest bedrifter i Hordaland som ønsker å effektivisere, og det er også her flest mener at det viktigste tiltaket er å nedbemanne.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags