Mongstad sover aldri

Direktør Rasmus Wille må gjennomføre tøffe kutt på Mongstad.

Direktør Rasmus Wille må gjennomføre tøffe kutt på Mongstad. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Milliarder ruller gjennom rørene på Mongstad. Men de tjener ikke penger lenger. Hvorfor?

DEL

– Nei, det var det, da, sier Rasmus Wille og tar på seg sitt danske smil. Hvordan kan verdier for 110 milliarder kroner passere Mongstad havn og Statoil Mongstad likevel sitte igjen med underskudd på raffinerivirksomheten?

Den 41 år gamle dansken har påtatt seg en voksen oppgave blant lyngheiene i Nordhordland. Nå skal Statens milliardmaskin i havgapet også bli en pengemaskin for Statoil. Det har ikke Mongstad vært. Etter en pause med overskudd i 2012, var det tilbake til det gamle refrenget i fjor.

41-åringen har allerede noen år bak seg som toppleder i den problematiske raffineriindustrien. I 2011, 13 år etter at han startet der, ble sivilingeniøren administrerende direktør ved raffineriet i Kalundborg i Danmark, et raffineri som har slitt med de samme problemene som raffineriet på Mongstad. Der har han åpenbart hentet inspirasjon til å gjøre et forsøk på et sted som har gitt navn til myntenheten Mong og vært åsted for en mislykket månelanding.

Det han styrer nå er en maurtue. En maurtue på 2700 mål. En maurtue med 750 faste Statoil-ansatte, de fleste ikledd gule kjeledresser. Rundt 80 ungmaur, eller lærlinger, som de helst kalles. I tillegg til innleide innslag, både fra inn- og utland.

Her er døgndrift. Mongstad sover aldri.

TEKNOLOGISENTERET

– Vi lever av marginer, sier informasjonssjef Jon Halstein Tjore og ser ut over deler av industrihavet i fjæresteinene ved Fensfjorden.

Men raffinerivirksomheten sliter med å få marginene på sin side. Tjore forteller at Statoil er fornøyd med å sitte igjen med 20–25 øre for hver produserte liter bensin.

– Da tjener vi penger, sier han.

Men Statoil får som oftest ikke 25 øre av de 14 kronene en liter bensin koster. Og da blir tallene stadig røde.

Ved inngangen til raffineriet lyser datoen som viser sist gang det var en fraværsskade på arbeidsplassen. Det er rundt en måneds tid siden.

– Vi er ikke fornøyd med det, konstaterer informasjonssjefen, før han ber journalisten trå forsiktig så ikke vi ender opp på lystavlen ...

Noen minutter senere stanser Tjore den grå varebilen ved en rørrekke brutt av to tårn.

– Her er CO2-teknologisenteret. Den ene delen er eid og blir drevet av Aker Clean Carbon mens i den andre delen driver det franske selskapet Alstom og tester ut en annen teknologi, sier informasjonssjefen.

Omstridt og utskjelt. Dette er altså det som ble igjen av Jens Stoltenbergs berømte månelanding.

Tjore legger ut om ulike renseteknologier, før han snur seg mot venstre og peker på nok en rørrekke. Kraftvarmeverket. Omstridt og utskjelt, det også.

Det ble satt i gang i 2010 og bidrar til økt energieffektivitet, bedre energiforsyning og øker kapasiteten til raffineriet. I dag selger Statoil strøm på nettet fra kraftverket, men kraftverket går med underskudd.

– Det har blant annet å gjøre med høy gasspris og lav strømpris, sier Tjore, og legger til at kraftvarmeverket leverer 1 terrawatt-time i løpet av et år. Det er nok til å dekke 8–9 prosent av forbruket i Hordaland.

FYLLER PÅ

– Vedtaket om å føre oljen fra det gigantiske Johan Sverdrup-feltet i land på Mongstad, var svært viktig, sier direktør Rasmus Wille ved møtebordet i administrasjonsbygningen. Han mener vedtaket om å velge Mongstad er et klart signal om at selskapet vil satse på Mongstad også i fremtiden.

Men han legger til at raffineriet må investere enda dersom de også skal foredle Johan Sverdrup-oljen.

– Vi må investere noe for å kunne lage drivstoff ut av en vesentlig del av denne oljen. Hvor mye, vet vi ikke nøy-

aktig, men det er snakk om milliarder, sier den ferske sjefen. De totale investeringene i forbindelse med utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet er ifølge Statoil på 100–120 milliarder kroner i første fase.

Sverdrup-oljen gjør at enda flere milliarder vil strømme gjennom rør på Mongstad, og vi er tilbake til det innledende spørsmålet: Hvorfor ender dette med underskuddsdrift? Wille tenker seg nøye om.

– Hovedgrunnen er at marginen mellom det oljen koster og det raffineriene får for ferdige produkter har vært lav de senere årene. I tillegg har vi i Norge et høyere kostnadsnivå enn våre kon-

kurrenter har. Rammevilkårene i Norge er også generelt dårligere enn de våre konkurrenter har. Vi har blant annet flere særnorske skatter og avgifter, sier

Wille.

DOBBELBESKATNING

Han trekker blant annet frem den kommunale eiendomsskatten, der Mongstad-raffineriet betaler rundt 4,5 ganger mer enn gjennomsnittet i Europa.

– Ringvirkningene etter finanskrisen i 2009 er nok ikke over. Vi merker lavere etterspørsel etter bensin og diesel, sier legger Wille til.

Og det betyr saktens en god del. På Mongstad produseres det nok bensin til å fylle det norske behovet en og en halv gang i løpet av et år. Mesteparten selges selvsagt til utlandet.

– USA er nå nær selvforsynte med olje, og har vedtatt at all oljen skal raffineres i USA. Det gir amerikanske raffinerier en billigere olje og dermed bedre fortjeneste, mens produktprisene blir presset fordi amerikanske petroleumsprodukter blir solgt her.

– Dobbeltbeskatning, tilføyer han som et fjerde moment.

De to norske raffineriene må som resten av industrien i Europa kjøpe kvoter for sine CO2-utslipp. Men i Norge må de i tillegg betale CO2-avgift for det samme utslippet som de alt har kjøpt kvoter for. Norge og Sverige har dessuten som eneste land innført såkalt grønne sertifikater for å hente penger til å støtte utbygging av fornybar energi. Sverige gir raffineriene fritak for denne avgiften, men ikke Norge.

NEST STØRSTE HAVN

– De blir vel forbannet på meg nå, humrer Jon Halstein Tjore, idet han for annen gang manøvrerer den grå varebilen forbi trucken som laster en lastebil. Skipet «Bergen Star» glir rolig forbi det som akkurat nå ikke virker som en av Europas travleste havner.

Men Mongstad havn ruver i trafikksammenheng. Bare Rotterdam er større i tonnasje i Europa. Her kan man laste olje fra tankskip til tankskip, gjennom løsningen som kalles «inline blending» kan man blande drivstoffet nøyaktig etter mottakerens behov om bord i tankerne.

Utenfor raffineriet ligger det elleve kaier. Den største av dem kan håndtere oljetankere på opptil 440.000 dødvekttonn.

Hit kommer olje både inn og – ikke minst – ferdige petroleumsprodukter blir fraktet ut. Mongstad mottar all oljen fra Troll B og C, Kvitebjørn- og Framområdene gjennom egne rørledninger.

KAVERNER

Så blir den lagret i de gigantiske underjordiske lagringshallene for råolje. Oljelagrene ved Fensfjorden er viktige for de ulike eierne av oljen. De gigantiske underjordiske lagrene, med en kapasitet på 9,5 millioner fat, gjør at selskapet kan velge om olje skal lagres eller sendes direkte ut på markedet.

Tjore mener de hadde en god idé, de som sto på for å lagre olje i såkalte kaverner på Mongstad. Under utbyggingen tidlig på 1970-tallet ville utenlandske eksperter bruke ståltanker og kaier i stål. Men utlendingene skal ha blitt overbevist om at nordmenn hadde spesiell god peiling på sprenging i fjell og muring i betong ...

Kavernene fungerer ved at olje hviler på en seng av vann. Kavernene ligger så dypt at trykket fra grunnvannet holder oljen på plass.

Gjennom gigantiske rør blir oljen pumpet enten til råoljetankere eller til prosessering.

MONGSTADS HJERTE

– Jeg vet ikke hvor mye du har fått vite om hva vi driver med her, sier driftsleder Dag Morten Herland.

Vi står midt i det hellige kontrollrommet på raffineriet. Herfra blir prosessene overvåket, avvik reparert og, i enkelte tilfeller, anlegget evakuert.

– Vi har en lav terskel for evakuering. Det er bedre å evakuere tyve ganger for mye enn en gang for lite. Men heldigvis er det sjelden behov for det, sier informasjonssjef Tjore. Mannskapet som styrer operasjonsrommet har selv myndighet til å evakuere anlegget. De trenger ikke tillatelse fra høyere hold.

Akkurat nå er det svært så rolig i kontrollrommet. En håndfull personer overvåker skjermene, og konstaterer at alt fungerer i de ulike områdene.

– Når alt går som det skal, kan kanskje til og med jeg være operatør her, spøker Tjore.

Det er når trykk og temperatur endrer seg, eller det oppstår andre utfordringer, erfaring og kunnskap kommer godt med.

– Det kan for eksempel være at en ventil som skal ha tyve prosent åpning plutselig åpner eller lukker seg helt. Da går alarmen, og problemet må fikses. Men en god operatør legger merke til avvik før alarmen går, sier Herland.

Han har følgende oppskrift på når man blir utlært i et slikt fag:

– Nå du har vært her i seks års tid, vet du hva du ikke kan.

I tillegg til å overvåke prosessene i de ulike anleggene, går operatørene faste runder rundt i anlegget der de sjekker at alt er som det skal være.

MER EFFEKTIVT

– Mitt fokus blir selvsagt å sikre lønnsom og effektiv drift på Mongstad, sier administrerende direktør Rasmus Wille.

I første omgang handler det om å spare enda mer. I årene fra 2009 til 2013 kuttet man kostnader for en milliard på Mongstad.

Det var ikke nok. Nå er man i gang med en ny kuttrunde. Nylig gikk det ut tilbud om sluttpakker. Wille utelukker ikke oppsigelser.

– Nei, det gjør vi ikke. Men vi håper selvsagt at vi skal komme i mål uten å ty til slike tiltak.

– Du har tidligere sagt at du mener deler av produksjonen blir utført unødvendig komplisert. Hva mener du med det?

– Jeg mener at vi både kan gjøre ting enklere og oppnå bedre sikkerhetsresultater. Ofte henger dette sammen. Vi må se nærmere på arbeidsprosesser og få bort sløsing, sier Wille.

Han har erfaring fra tilsvarende arbeid. For situasjonen er ikke spesiell på Mongstad. Hele raffinerinæringen sliter med lønnsomheten.

Også Statoil-raffineriet i Kalundborg i Danmark, der den 41 år gamle, ukependlende sivilingeniøren kuttet sist ...

Artikkeltags