Snakk om kortreist oljearbeider

Kristin Schrøder foran boreriggen «Scarabeo 5». Hun har kortere vei på jobb enn de fleste plattformarbeidere..

Kristin Schrøder foran boreriggen «Scarabeo 5». Hun har kortere vei på jobb enn de fleste plattformarbeidere.. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Hun bor i nærheten og jobber offshore ute i fjorden...

DEL

Siden oktober har «Scarabeo 5» ligget mellom Kristiansund og Averøy. Den og tre andre rigger ligger i opplag vinteren 2014, skriver Tidens Krav.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg etter at Statoil suspenderte fire borerigger i slutten av 2014. «Scarabeo 5» kom rolig seilende inn til Bremsnesfjorden 7. oktober, etter oppdrag på Norskehavet. «Scarabeo 5» er eid av riggselskapet Saipem. Om bord fortsetter de daglige rutinene, selv om den ligger ankret og arbeidsløs på Bremsnesfjorden. I går ble det kjent at oppslagsperioden blir utvidet med halvannen måned..

I tillegg til «Scarabeo 5» ble boreriggene «Transocean Spitsbergen», «Songa Trym» og «COSL Pioneer» suspendert.

OVERKAPASITET

Statoil har kontrakter med alle disse riggene. Selskapet har gitt flere forklaringer på hvorfor riggene er suspendert.

En av årsakene er at riggene har vært mer effektive enn forventet.

– «Transocean Spitsbergen» boret de siste sju brønnene 40 prosent raskere enn bransjesnittet i Barentshavet. Det gjorde det mulig å bore to flere brønner enn opprinnelig planlagt. Vi er veldig godt fornøyd med arbeidet som Transocean har gjort for oss. Dessverre er vi nå i en situasjon med overkapasitet, samtidig som industrien står overfor høye kostnader og lavere lønnsomhet, skrev Jon Arnt Jacobsen, direktør for anskaffelser, i en pressemelding.

Samtidig har Statoil sagt at kostnadsnivået må ned før aktivitetsnivået igjen kan gå opp.

Statoil har kontrakt med «Scarabeo 5» til 2017. Mens riggen er ute av operasjon, betaler Statoil en lavere dagrate til eier Saipem.

Ifølge Statoil har ikke driftsstopp på riggene noen effekt på produksjonsmål eller leteaktivitet på norsk sokkel.

BUSINESS AS USUAL

Ute på «Scarabeo 5» i Bremsnesfjorden er det ellers vanlig drift som om riggen var ute på sokkelen. De ansatte går i vanlig turnus. De blir flydd ut og inn med helikopter fra Kvernberget, mens riggen mottar forsyninger fra supplyskip.

Kristin Schrøder er blant de ansatte på riggen. Hun er smølværing men bosatt i Kristiansund, og har jobbet for Norsk Offshore Catering på «Scarabeo 5» siden våren 2014.

I disse dager er hun en kortreist oljearbeider.

– Hvordan er det å jobbe «offshore» rett ved hjemmet?

– Det er egentlig ikke så stor forskjell. Når du er om bord, glemmer du det. Men det er kjekt å være så nær land, og når du ser ut tenker du fort «jøss, vi ligger jo rett ute i fjorden», forteller Schrøder.

– Men ellers er det som vanlig der ute?

– Ja, samme prosedyrer og arbeid. Det er litt mindre bemanning og aktivitet. Når vi er ute, er det en del prosjekter på gang og servicefolk på arbeid. Nå blir tida brukt til blant annet vedlikehold.

Etter planen skal plattformen ut på sokkelen tidlig i 2015.

– Statoil sier at vi skal ut igjen på feltet på nyåret, men man vet ikke alltid med sikkerhet i denne bransjen.

SPENNENDE

Som ansatt for NOC jobber Schrøder offshore med catering på kjøkkenet og vask inne på plattformen. Alle typer offshorejobber har blitt veldig ettertraktet de siste årene.

– Det var noe jeg syntes virket veldig spennende, og ordningene de har med fri virket veldig forlokkende, sier Schrøder.

– Er forventningene innfridd?

– Det er de, men jeg er ikke helt uvant med det. For en del år siden jobbet jeg på hurtigruta, så jeg er vant med den type jobbing. Når du jobber er det ingenting annet som er i fokus, og når du har fri har du fri. Det er en veldig grei måte å jobbe på for meg.

Hun har nå jobbet litt over ett år offshore.

– Var det vanskelig å få seg jobb offshore?

– Ja, det var vanskelig. Jeg drev og søkte forskjellige steder i over ett år før jeg fikk napp, og selv etter det har du en periode med usikkerhet hvor du er tilkallingsvikar. Men nå er jeg fast ansatt, sier Schrøder.

ØKTE KOSTNADER

Dagratene på rigger har økt markant de siste årene. Ifølge tall fra ECON Management Consulting har dagratene godt over doblet seg fra 2004 til 2014, fra rundt 150.000 dollar per dag i 2004 til cirka 450.000 dollar i 2014.

«Virkningen av et robust estimat for produksjonsboring og synkende oljepris medfører et betydelig press nedover på riggrate. Dette har allerede medført at riggen Polar Pioneer går til utlandet, og flere rigger er sendt i midlertidig opplag. Det er estimert at riggeierne heller vil flytte rigger ut av norsk sokkel enn å vende tilbake til rigg­rater under 200.000 dollar per dag», skriver Norsk Olje og Gass i sin nyeste rapport.

På grunn av de økende prisene reduserer oljeselskapene leteaktiviteten, noe som gir en selvforsterkende effekt. Tanken har vært at Statoil legger rigger i opplag eller sier opp kontrakter for å presse dagratene ned. Nylig kansellerte selskapet sin kontrakt med boreriggen «Stena Carron», som borer utenfor kysten av Angola. Statoil hadde en kontrakt med riggen ut 2016, med en dagrate på 650.000 dollar. Statoil skriver selv i en børsmelding at kanselleringen av kontrakten har kostet selskapet 350 millioner dollar, rundt 2,3 milliarder kroner.

TREKKER SEG UT

«De første brønnresultatene fra området har vært skuffende, og selv om Statoil ser gjenværende prospektivitet i bassenget og i Statoils blokker, så er det behov for mer tid til å vurdere brønnresultatene og modne fram nye prospekter før det tas en beslutning om framtidig aktivitet», skriver Statoil i børsmeldingen.

Samtidig argumenterer Norsk Olje og Gass med at riggselskapene kommer til å trekke seg ut av norsk sokkel hvis dagratene blir presset lengre nedover.

Det ble kjent i oktober at riggen Transocean Leader, som i dag har kontrakt med Statoil på norsk sokkel, har signert en ny kontrakt i annet farvann fra 2015 til 2019. Ifølge selskapet Transocean sin pressemelding var dagraten på norsk sokkel 400.000 dollar. Dette skal nå bli 335.000 dollar per dag.

IKKE SÅ MØRKT FRAMOVER

Selv om riggaktiviteten ble lav på tampen av 2014, så er det forventet at 2015 blir et like aktivt riggår som året før, men da med flere nye aktører på banen, i stedet for at hovedvekten av aktivitet kommer fra Statoil.

Flere nye selskap skal i gang med leteaktivitet på Norskehavet neste år. Lundin er allerede i gang med å bore nord for Ormen Lange, resultat fra letingen er forventet i begynnelsen av 2015. Ellers skal også Tullow, Wintershall, VNG Norge, Mærsk og Repsol i gang med leteboringer i Norskehavet neste år.

– «Scarabeo 5», som ligger midt ute i fjorden, er blitt et symbol på dagens sterke kostnadsfokus i bransjen, og vi merker at det er mindre boring og riggoppdrag i øyeblikket, forteller administrerende direktør ved Vestbase Alf Dahl til Tidens Krav.

KOSTNADSTILTAK

– Men det er flere selskaper som skal bore neste år, og det blir spennende. I sum kommer det til å bli like mye leting i 2015 som 2014, men med en annen sammensetting av aktører.

Dahl mener den midlertidige suspenderingen av riggene er en del av Statoil sine tiltak på å få ned kostnadene over tid, samtidig som selskapet prioriterer de mest aktuelle boreoppdragene.

– Dette er vel grep Statoil tar for å gjøre noe med prisbildet. Dagratene har vært ekstremt høye, og dette brukes som et virkemiddel for å justere markedet, sier Dahl.

Artikkeltags