Kaller norsk lakseproduksjon en «etisk gladhistorie uten sidestykke»

Illustrasjonsfoto: Her er et eksempel på nytenking i oppdrettsnæringen. Aquadomen er 27,7 meter i diameter og 15 meter dyp. Den kan maks romme 200.000 laks.

Illustrasjonsfoto: Her er et eksempel på nytenking i oppdrettsnæringen. Aquadomen er 27,7 meter i diameter og 15 meter dyp. Den kan maks romme 200.000 laks. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Norske Lakseelver vil stoppe norsk oppdrettsvekst. FHL mener noen av innspillene er pinlige og kaller norsk lakseproduksjon en «etisk gladhistorie uten sidestykke».

DEL

Høringsfristen for regjeringens nye notat for «vekst i norsk laks- og ørretproduksjon» er nå gått ut.

Interesseorganisasjonen Norske Lakseelver argumenterer hardt mot økt lakseoppdrett i sitt høringssvar i forbindelse med regjeringens nye laksemelding.

– KUN 50 PROSENT

Den norske regjeringen viser til vekstestimater for norsk lakseproduksjon på inntil 200 prosent innen 2030 og 400 prosent innen 2050 - en femganging av 2010-produksjonen.

FNs matvareorganisasjon (FAO)  og Verdensbanken mener derimot at global, og norsk, produksjon oppdrettslaks kun har et potensial for 50 prosent økning fram mot 2030.

Food and Agriculture Organisation (FNs matvareorganisasjon, FAO) og Verdensbanken mener det er en direkte motsetning mellom en global etterspørsel som er gunstig for produksjon av laksefisk, og en matsikkerhetssituasjon som ivaretar de fattigste befolkningsgruppene i verden.

–Vi mener derfor man ikke kan bruke en voksende verdensbefolkning, og norsk etisk ansvar, som argument for å tillate en havbruksvekst som vil kunne ha sterk negativ effekt på ville bestander av laksefisk i Norge, uttaler fagansvarlig Erik Sterud i Norske Lakseelver i sitt høringssvar.

VIL HA FLERE REGLER

Norske Lakseelver støtter en omstrukturering av norsk oppdrettsindustri basert på forslagene til Arealutvalget.

Her argumenterer man mot noen form for produksjonsøkning før et nytt forvaltningsregime er etablert.

Interesseorganisasjonen vil ha miljøindikatorer for lakselus og utslipp av næringssalter. I tillegg foreslår de handlingsregler knyttet til rømming, svinn og bruk av fôrressurser.

Norske Lakseelver mener det må innføres krav om merking av all oppdrettslaks for å sikre sikker identifikasjon av rømt oppdrettslaks og muligheter for umiddelbar oppsporing av rettmessig ansvarlig oppdretter.

VIL HA «BRANNGATER»

Norske Lakseelver mener de nasjonale laksefjordene bør danne utgangspunkt for inndeling av kysten i funksjonelle produksjonsområder og oppdrettsfrie branngater.

–Vi mener at det ikke må gis anledning til å flytte produksjonen fra ett produksjonsområde til et annet da dette vil undergrave forutsigbarheten i miljø- og kapasitetsvurderingene.

Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) dekker hele verdikjeden i oppdrettsnæringen.

Medlemmene består av omlag 500 bedrifter med 10.000 ansatte innen fiskeindustri, havbruk, fôrproduksjon og biomarin industri. FHL har fortsatt høringsuttalelsen til behandling i organisasjonen - og har fått utsatt høringsfrist på noen få dager.

– PINLIG

Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i FHL sier til Nord24.no det er få næringer - andre enn havbruk - det er gjort flere undersøkelser når det gjelder potensialet for en mangedoblet vekst.

–Det er nesten litt pinlig at den bondelagstilknyttede næringsorganisasjonen Norske Lakseelver har såpass sterke synspunkter på hvilket potensial andre næringer har, fremfor å fokusere på egen næring.

Han sier at FNs matvareprogram, FAO, er tydelig på at man globalt kan tredoble havbruksproduksjonen.

–FAO har aldri gjennomført lokalitetsundersøkelser langs norskekysten. Det har derimot en rekke andre institusjoner gjort. Og de slår alle utvetydig fast at Norge har en av de beste kystlinjene med hensyn til havbruksproduksjon.

Ytstmark legger til:

– Når vi ser oljeprisfallet så har statsministeren et sterkt poeng når hun sier at vi må utvikle potensialet i andre næringer. Og da har professor Torger Reve pekt tydelig på tre sterke næringsklynger. Det er havbruk, petroleumssektoren og maritim sektor.

FHL-direktøren mener Norske Lakseelver utviser manglende kunnskap om hvordan fiskefôr produseres.

– Global produksjon av fiskeolje og fiskemel har falt de siste 50 årene. På tross av dette er produksjonen fra havbruk mangedoblet. Før gikk deler av fiskeoljen til brensel og maling, nå brukes det innen havbruk. Man maler opp innmat og hoder fra sild, som ellers ville ha blitt kastet, og bruker dette til fiskefôr. Så går sildefiletene til Tsjekkia. Det er en etisk gladhistorie uten sidestykke.

Han minner om at fôrfaktoren – hvor mye for som trengs for å ale opp en kilo fisk – er mye bedre for laks enn for svin og storfe.

– For storfe er det åtte kilo. For svin er det tre kilo, mens det for laks er ett kilo. Dessuten øker innholdet av vegetabilsk fôr til laksen. Selv om Omega 3-innholdet har gått noe ned, er det fortsatt en av de rikeste kildene til Omega 3, ettersom laksen klarer å omdanne noe av det vegetabilske råstoffet til Omega 3. Fremover vil det dessuten bli et større innslag av algebasert fôr. Utviklingen går veldig raskt her.

Artikkeltags