En av tre under 35 år har lån på over 85 prosent av boligens verdi – til tross for Finanstilsynets føringer om at lån normalt ikke må overstige 85 prosent av boligens markedsverdi.

Det er en økning på syv prosentpoeng fra 2013.

Ti prosent fikk låne mer enn 100 prosent av boligverdien.

Totalt sett hadde nesten én av fem lån en belåningsgrad over 85 prosent - en økning på fire prosentpoeng fra 2013, viser Finanstilsynets boliglånsundersøkelse fra i fjor høst. 

– Økt etterspørsel

BA har spurt tre lokale banker hvilken praksis de har når det gjelder boliglån utover 85 prosent av verdien.

– Vi er blitt litt mer tøyelige enn før, sier leder for privatmarked i Sparebanken Sogn og Fjordane Torunn Steimler.

Hun sier at få boliger for salg gjør at mange nok føler de må gå høyere enn de hadde tenkt.

– Vi har helt klart sett en økning i etterspørselen etter lån med mindre enn 15 prosent egenkapital, sier Steimler.

Hun understreker at de fleste av dem som får lån utover 85 prosent av boligverdien har tilleggssikkerhet.

– Unntaksvis gir vi lån over 85 prosent uten tilleggssikkerhet til kunder med spesielt god betjeningsevne. Da gir vi beløpet over 85 prosent som topplån, forteller Steimler.

— Egen kredittkomite

Fana sparebank har ikke merket økt etterspørsel etter lån over 85 prosent, sier administrerende banksjef Lisbet Nærø.

– Alle lånesøknader utover 85 prosent behandles i en kredittkomite, forklarer hun.

Også de krever tilleggssikkerhet eller spesielt god betjeningsevne for å gi lån med mindre enn 15 prosent egenkapital. Siste kvartal i fjor bevilget de 23 lån ut over 85 prosent. Av dem fikk 11 lån uten tilleggssikkerhet.

– Vi finansierer aldri utover 100 prosent uten tilleggssikkerhet, understreker Nærø.

Også Sparebanken Vest forteller at lån utover 85 prosent forutsetter tilleggssikkerhet eller spesielt god betjeningsevne.

– For kunder med veldig god likviditet som ikke har tilstrekkelig egenkapital, vurderer vi på individuell grunnlag om en høyere belåningsgrad er forsvarlig, sier forbrukerøkonom Marianne Frønsdal.

– Legges på toppen

Ifølge Nærø bruker de Sifos referansebudsjett og ser også på fremtidig jobbsikkerhet og høy inntekt i forhold til lån når de vurderer lånesøknader.

– Alle kunder skal tåle fem prosent påslag på renten. Vi anbefaler dessuten de som har lån over 85 prosent å betale det som er overskytende ned raskt. Ofte legges et eget nedbetalingslån på det som er over 85 prosent på toppen av resten av lånet. Dette lånet har høyest prioritert, forklarer banksjefen.

Kritisk til bankenes praksis

Problemet med at flere får låne over 85 prosent av boligverdien, er at det sprøytes for mye kreditt inn i boligmarkedet, mener professor ved Norges handelshøyskole Ola Grytten.

– All kreditten som går ut i boligmarkedet gjør at boligprisene stiger usunt mye. Ofte er det en tapssituasjon for dem som er i ferd med å etablere seg fordi prisene blir for høye, sier Grytten til BA.

Han mener lån utover 85 prosent, som er ment å hjelpe folk inn i boligmarkedet, fort kan bli et tveegget sverd.

– Dersom det skjer noe uforutsett, som arbeidsledighet, sykdom eller et krakk i boligmarkedet, har de ingenting å gå på på grunn av høy gjeldsgrad.

– Svømmer i penger

Grytten understreker at han skjønner bankenes argumenter for å låne ut mer enn 85 prosent.

– Bankene har et problem: De svømmer i penger. Historisk sett har de tapt veldig lite på boliglån. Det som ofte skjer i Norge er at når folk kommer i økonomiske problemer, så tviholder de på boligen, mens de slutter å handle klær, forbruksvarer og reiser. Det vet bankene veldig godt, påpeker professoren.

– Driver bankene en forsvarlig praksis når andelen lån utover 85 prosent øker?

– De driver for så vidt en forsvarlig praksis ut fra sitt perspektiv – sin bank og sine kunder. Men det er ikke heldig for det norske boligmarkedet.

– Det kan også vise seg å bli uheldig for den norske økonomien på makronivå fordi det driver gjeldsnivået opp og gjør folk mer ømfintlige for uforutsette hendelser. Det kan igjen skape rystelser i økonomien på samfunnsnivå, sier Ola Grytten til BA.