En svekket norsk krone gjør at skolepengene ved utenlandske studiesteder går til himmels.
Særlig rammet er norske studenter i USA og Storbritannia. Siden 1. april har én dollar blitt 1,36 kroner dyrere og ett britisk pund blitt 1,58 kroner dyrere.
– For studenter i USA og Storbritannia kan det være snakk om rundt 10.000 kroner mer i skolepenger, sier president Madeleine Mowinckel i Ansa.
Interesseorganisasjonen Ansa har omtrent 10.000 medlemmer blant de over 25.000 norske utenlandsstudentene, og opplyser at Lånekassen setter valutakursen i mars hvert år. Studiestøtten blir så utbetalt til studentene på starten av hvert semester, basert på den samme kursen.
EKSTRA ILLE I ÅR
For en student i England som eksempelvis betaler skolepenger tilsvarende Lånekassens maksbeløp på 120.433 kroner per år, vil valutasmellen med dagens kurs bli på 10.567 kroner mer enn det som var tilfellet da Lånekassen la grunnlaget for sine utbetalinger i våres.
– For de som får full støtte blir cirka 25-30 prosent utbetalt som stipend. Denne andelen kan justeres hvis valutakursene endrer seg. Men mesteparten av beløpet, som skal dekke skolepengene, er et lån. Og dette lånet justeres ikke for endret valutakurs. Det betyr at studentene må dekke dette selv og får mindre penger å rutte med, sier Mowinckel.
– Hvor mange gjelder dette?
– Mange. Jeg har ikke eksakte tall på det, men det er ikke uvanlig å betale skolepenger som gir et slikt beløp i avvik, svarer hun.
– Klart det er tungt for studentene som må betale skolepenger nå. Dette er et problem vi har sett i mange år når enten euro, pund, amerikansk eller australsk dollar skyter til værs. Men problemet er mer omfattende i år, fordi kronekursen har svekket seg i stedet for at en enkelt valutakurs har gått opp. Hardest rammet er de som betaler skolepenger og må bruke av basisstøtten sin for å dekke skolepengene, sier Mowinckel.
NY PRAKSIS TIL HØSTEN
Brorparten av utenlandsstudentene som betaler skolepenger studerer på de britiske øyer, i USA eller i Australia.
Hun forteller at Ansa får mange henvendelser fra studenter med økonomiske utfordringer.
– De er fortvilte og spør om det er noe de kan gjøre.
– Hva slags råd gir dere?
– Vi prøver å gjøre dem oppmerksom på at risikoen finnes. Noen ganger kan endringer i valutakurs være til studenters fordel. Men forutsigbarhet er det viktigste. Vår anbefaling er å ta hensyn til at det kan svinge litt, svarer hun.
Ansa-presidenten opplyser at organisasjonen lenge har arbeidet for å få endret dagens praksis, slik at det offentlige tar kostnaden for valutaendringer. Mowinckel synes det er gledelig at de omsider har fått gjennomslag.
– Fra og med neste høst vil Lånekassen også justere låneandelen av skolepengene. Alt som utbetales blir da valutajustert slik at studentene får et beløp som stemmer med det skolen faktisk koster idet utbetalingen kommer, sier Mowinckel.
– Det er kanskje ikke så mye trøst for de som må betale skolepenger nå, men det er et positivt grep regjeringen har tatt. Fremover vil staten bære risikoen i stedet for studentene selv, sier Mowinckel.