Norge mangler fagarbeidere, og hvert år begynner nesten halvparten av ungdomskullet på yrkesfag, men bare en tredjedel fullfører løpet. Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) vil vi mangle 159 800 fagarbeidere i 2030. Dette bekymrer næringen, og en rekke tiltak for snu å trenden skal nå opp til debatt i Stortinget.

– Vi ønsker å endre finansieringssystemet til skolene slik at de blir belønnet for at elevene gjennomfører. Dagens system har ingen slike insentiver. Arbeiderpartiet foreslår en økonomisk belønning av lærlinger som består fagprøven, sier Ruth Grung, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Hordaland.

Grung viser til studier i Danmark og Storbritannia der slike tiltak har hatt en positiv effekt.

– Jeg må presisere at dette kun er et forslag fra Arbeiderpartiet, så noen eventuelle summer har vi ikke kommet frem til ennå. I Danmark har dette tiltaket hatt suksess, og virker motiverende for elever som sliter med å fullføre, sier Grung til BA.

– KAN HA EN EFFEKT

Hordaland fylkeskommune har en lang tradisjon for å skaffe lærlinger plass i bedrifter, men ser at trenden må snu for å dekke behovet i fremtiden.

– Penger betyr ikke alt, men selvfølgelig kan det ha en effekt, sier Torbjørn Mjelstad, fagopplæringssjef i Hordaland fylkeskommune.

Mjelstad peker på spredning av informasjon til bedrifter, og holdningsendringer som viktige faktorer for at elever søker seg inn på yrkesfag.

– Vi sponser prosjekter i samarbeid med LO og NHO for å øke interessen. Særlig innen bygg- og anlegg og helse- og servicefag støter vi på utfordringer, forteller Mjelstad.

Særlig utenlandsk, ufaglært og svart arbeidskraft bidrar til at omdømmet har blitt skadet på disse feltene.

– Omdømmet har ødelagt mye. Vi vil informere skoler og bedrifter i nærmeste fremtid i håp om å få flere interessert i disse fagene. I bygg- og anleggsfag er behovet desidert størst, sier Mjelstad.

KUNNSKAPSMINISTEREN VIL GJØRE GREP

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil skape en tettere kobling mellom skole og bedrift slik at flere skal bli motivert til å fullføre utdanningen.

– Vi vil skape en attraktiv fag- og yrkesopplæring gjennom tettere samarbeid mellom skole og næringsliv, mer fleksible opplæringsløp og bedre kvalitet og relevans i utdanningen, sier Isaksen i en epost til BA.

Målet er at arbeidslivet får den fagkompetansen det har behov for, og at ungdommen får realisert sine evner, men noen belønning vil ikke kunnskapsdepartementet ta stilling til.

– Dette er et forslag som ikke er vurdert, så dette får vi eventuelt komme tilbake til, sier Birgitte Jordahl (H), statssekretær for Torbjørn Røe Isaksen.

MÅ ØKE TILSKUDD, OG INNFØRE KLAUSUL I OFFENTLIGE ANBUD

Arbeiderpartiet fremmer også et forslag om å øke lærlingtilskuddet, som har blitt endret minimalt de siste årene, samt bruk av klausul i offentlige anbud.

– Bedrifter må ha aktive lærlinger der det er mulig. Dette prøvde Arbeiderpartiet å innføre i Hordaland, men Høyre, Frp og Venstre støttet seg på fylkesrådmannen, som mente det ikke var mulig til tross for at Oslo har innført det for flere år siden, sier Grung.

Regjeringen svarer at det allerede er gjort endringer i lærlingstilskuddet.

– Lærlingtilskuddet ble økt med 3500 kroner per kontrakt for 2014, og vil bli økt ytterligere med 4000 kroner per kontrakt i 2015. I tillegg ble det fra 2014 innført et stimuleringstilskudd for nye lærebedrifter. I budsjettet for 2015 ligger det inne 20 mill. kroner i rammen til fylkeskommunene til dette, svarer Jordahl til BA.

Regjeringen vil også skjerpe lærlingklausulen slik at det kreves at det skal være lærlinger tilknyttet det konkrete prosjektet anbudet gjelder.

Målet med disse tiltakene er å skaffe flere lærlingplasser, øke andelen av elever som fullfører utdanningen og lokke flere til yrkesfag.

– Yrkesfag er det området som har størst produktivitet. Å gå i lære gir en unik mulighet for elever til å skaffe seg den nødvendige praktiske kompetansen. Vi må investere i elevene, sier Stine Monica Fjeldstad, prosjektleder i NHO til BA.