Frykten for miljøbot gjorde at han startet egen bedrift. I dag er de syv ansatte.

Frykten for å få miljøbot endte med at Steinar Wasmuth startet en ny bedrift. I dag er de syv ansatte. FOTO: SUSAN YNDESTAD

Frykten for å få miljøbot endte med at Steinar Wasmuth startet en ny bedrift. I dag er de syv ansatte. FOTO: SUSAN YNDESTAD

Artikkelen er over 3 år gammel

Slik ble han kvitt et møkkaproblem.

DEL

Frykten for miljøbot satte tankevirksomheten i gang. Nå mener Steinar Wasmuth å ha funnet løsningen på problemet med hestemøkk.

Siden starten i mai i år har Wasmuth skapt syv arbeidsplasser ved bedriften Bioretur på Storaneset i Indre Arna. Ideen med å tørke hestemøkk og omdanne det til pellets kom som et resultat av at bonden på Bontveit var redd for å få miljøbøter på grunn av hestemøkk.

– Vi driver en rideskole på gården og har mange hester. Problemet er at hestemøkk er ulovlig å deponere. Møkken inneholder mye sagmugg, og den har en svært lang nedbrytningstid i naturen, forteller Wasmuth.

Panteordning

I første omgang samler Bioretur inn møkk fra hesteeiere. Den blir gjennom et sinnrikt system tørket og omgjort til pellets. Pelletsen blir først brukt i stedet for sagmugg i hestebåsene.

– Vi testet det ut i egne staller, og erfaringen var veldig god. Å bytte sagmugg ut med pellets ga et bedre inneklima for dyrene. Det ble renere, avfallsmengden ble redusert, og all ammoniakklukt forsvant, forteller Wasmuth engasjert.

Men gjenbruken stanser ikke der. For selskapet samler også inn igjen den brukte pelletsen. Der går den gjennom enda en bearbeiding, før den kommer ut som gjødsel.

Målet er å selge pelletsen som hagegjødsel. Det er her en eventuell økonomisk gevinst vil ligge.

Slik ser produktene ut når de forlater Bioretur for første gang. Biopelletsen kan brukes i stallen. FOTO: SUSAN YNDESTAD

Slik ser produktene ut når de forlater Bioretur for første gang. Biopelletsen kan brukes i stallen. FOTO: SUSAN YNDESTAD

Wasmuth kaller dagens ordning for et nullsumspill. Bøndene inngår en panteavtale med Bioretur, der de får utdelt sekker med pellets. Brukt pellets blir samlet inn i containere, som bedriften henter. Så rapporterer bøndene om hvor mange sekker pellets de har brukt. De betaler bare for sekkene.

– Du kan sammenligne det med systemet for flaskepant, med den forskjellen at i Bioretur kommer panteautomaten og henter flaskene, forteller Wasmuth.

Støttet av flere

Han påpeker at problemet med hestemøkk er stort i Bergensområdet. Ifølge Wasmuth er det et sted mellom 1500 og 2000 hester bare i Bergen kommune. Hvert dyr produserer 35 kilo hestemøkk hver dag. Og dette kan ikke hesteeierne lagre i egne deponier.

Wasmuth er klar på at hans idé kan bidra til å få bukt med problemet, men at bedriften hans langt fra har kapasitet til å behandle all hestemøkk i Bergen.

– Vi har satt et tak på 150 dyr. Vi har ikke det ennå, men det er kapasiteten, forteller gründeren, som også tidligere har startet egne selskaper. Derfor visste han også hvor han skulle henvende seg for å få støtte til Bioretur. Han har alliert seg med Bioforsk og fått økonomisk støtte fra Innovasjon Norge til ideen. Investeringsnivået ligger til nå på mellom åtte og ti millioner kroner, forteller han.

Spesiell utfordring

– Håndtering av hestemøkk har vært og er et problem, slår leder for etat for landbruk i Bergen kommune, Helene Dahl, fast.

Hun påpeker at reglene er like for alle typer gjødsel, men at hestemøkken er en spesiell utfordring.

– Det skyldes at mange hester gjerne ikke er tilknyttet en gård. Derfor har eierne heller ikke areal til å spre gjødselen på, sier Dahl.

Her kommer det ferdige resultatet av tørket hestemøkk ut fra den siste maskinen. FOTO: SUSAN YNDESTAD

Her kommer det ferdige resultatet av tørket hestemøkk ut fra den siste maskinen. FOTO: SUSAN YNDESTAD

I sommer sendte Fylkesmannen i Hordaland brev til alle kommunene i fylket, der de ba om at kommunene skjerper inn regelverket for håndteringen av hestemøkk. Dahl forteller at Bergen kommune i disse dager tar kontakt med hestemiljøer for å påpeke regelverket.

Vil veilede

– Vi ønsker å skaffe oss en oversikt og å veilede hesteeierne om reglene, sier Dahl.

Også miljøvernsjef Kjell Kvingedal hos Fylkesmannen i Hordaland mener at hestemøkk er et vedvarende problem, og han setter pris på nye tiltak som dukker opp.

– Det er gjerne slik at miljøkrav er viktige grunner til utvikling av ny teknologi, sier Kvingedal om hestemøkk-prosjektet i Indre Arna.

Steinar Wasmuth, Bioretur

Steinar Wasmuth, Bioretur Foto: