De er opphav til 4.000.000 laksemåltider. Hver dag.

Dagfinn Hoseth (t.v.) og Kristian Solli er blant veteranene ved AquaGen Tingvoll. De har vært med på å stryke og befrukte mange hundre millioner laks- og ørretrogn.

Dagfinn Hoseth (t.v.) og Kristian Solli er blant veteranene ved AquaGen Tingvoll. De har vært med på å stryke og befrukte mange hundre millioner laks- og ørretrogn. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Visste du at AquaGen Tingvoll i Møre og Romsdal er opphav til intet mindre enn fire millioner laksemåltider hver dag?

DEL

Litt bortgjemt, bare et par steinkast unna Tingvoll camping, finner vi en virksomhet som kanskje ikke er så godt kjent lokalt. Men i milliardindustrien som står bak norsk og internasjonal oppdrettsnæring, er de verdenskjente, skriver Tidens Krav.

VERDEN SOM MARKED

AquaGen Tingvoll står nemlig for mellom 25 og 30 prosent av all rognproduksjon i Norge. Selv om norsk oppdrettsnæring kjøper det aller meste av den befruktede rogna de leverer, har de hele verden som marked.

En god del rogn går ut av landet. Mest til Storbritannia, Skottland og Irland. Men Sør-Korea og Russland har også stått på kundelista. Ja, til og med Kina har vært kunde.

Midt inne i Kina, så langt bort fra havet som det er mulig å komme, er det et landbasert oppdrettsanlegg. Her er det avlet opp regnbueørret fra rogn som er produsert på Tingvoll.

I år er det 20 år siden etableringen. Aktiviteten er gradvis trappet opp slik at de nå produserer 100 millioner lakserogn og 40 millioner befruktet rogn av regnbueørret i året.

EN MILLIARD LAKS

Siden oppstarten har én milliard laks og 200 millioner regnbueørret startet første fase av livet ved anlegget på Tingvoll.

– Den årlige rognproduksjonen her gir opphav til mellom 300.000 og 400.000 tonn laks og 40.000–50.000 tonn ørret. Det betyr at om lag fire millioner laksemåltider per dag har sitt opphav i rogn fra Tingvoll, forteller markedssjef Anders Marthinussen i AquaGen og driftsleder Tore Mjelde, som leder virksomheten i Tingvoll.

FORSKINGSPROSJEKT

Anlegget på Tingvoll har 13 fast ansatte pluss fem deltidsansatte som trer støttende til i den mest hektiske perioden med stryking av rogn og melke som er fra september til påske.

AquaGen har hovedkontor i Trondheim og anlegg i Hemne og Tingvoll. Selskapet er en kommersiell videreføring av det avlsarbeidet som ble startet som et forskingsprosjekt av Akvaforsk (nå Nofima) på Sunndalsøra på begynnelsen av 1970-tallet.

TO KJENTE PIONERER

De to kjente pionerene Harald Skjervold og senere Trygve Gjedrem mente det måtte gå an å avle fram bedre laks og regnbueørret akkurat slik man hadde gjort med Norsk Rødt Fe (NRF). Denne ble på 60-tallet den dominerende storferasen her til lands etter et omfattende avlsarbeid. De brukte mye av denne kunnskapen i lakseavlen, og norsk oppdrettsnæring ville garantert sett annerledes ut uten Skjervolds og Gjedrems innsats.

Grunnlaget for AquaGens avlsmateriale er rogn av stamlaks som Harald Skjervold i 1970 fikk tillatelse til å fange inn fra et 40-talls norske elver.

Laksesmolt settes ut i merder i sjøen ved Hegerbergtrøa, Honnhammervika og Merraberget på grensa mellom Tingvoll, Nesset og Sunndal i Møre og Romsdal.

ENORM VEKST

Denne fisken er gjennom 11-12 laksegenerasjoner blitt selektert for viktige egenskaper som veksthastighet, filetkvalitet og resistens mot viktige laksesykdommer.

Fisken er bare rundt 100 gram når den settes i sjøen. Etter bare to år har den vokst enormt. De aller største kan faktisk være mellom 25 og 30 kilo, men idealvekta for stamfisk som skal brukes i rognproduksjonen er om lag 12 kilo for hunnfisk og noen kilo mer for hannfisk.

AquaGen har flere hundre tusen fisk gående på de tre lokalitetene i Sunndalsfjorden. Disse blir jevnlig sortert, og de mest egnede velges ut til stamfisk. Bare 5 til 10 prosent får bli mor og far til nye generasjoner. Resten blir slaktet og går til menneskeføde. For AquaGen blir slaktefisken nærmest for et biprodukt å regne.

«GULLFISKENE»

Stamfisken er derimot gull verd. Hver hunnfisk leverer gjerne 15.000-16.000 egg som hver har en verdi på om lag én krone. En gytemoden laks har således en verdi på rundt 15.000-16.000 kroner.

På forsommeren blir om lag 6.000 hunnfisk og 1.000 hannfisk tatt opp og overført til ferskvann ved AquaGens landanlegg på Rimstad. Dette er bygget opp omkring gamle Rimstad Mølle som var i drift fram til 1973.

Fra 1980 drev Kåre Bergheim – drosjekusk og eier av Tingvoll camping – settefiskanlegg her. Om lag ti år senere ble det overtatt til produksjon av stamfisk og rogn av Akvaforsk, og fra 1994 av AquaGen AS.

Utover høsten i år har det vært fullt kjør med stryking av fisk, og man er nå inne i den mest hektiske perioden. Laksen gyter som kjent om høsten, mens regnbueørreten er vårgyter, så akkurat nå er det laksesesong.

RINGEN SLUTTES

Ved hjelp av lys- og temperaturstyring simuleres høst og gytetid for parti etter parti med laks. Sortering av kjønn og modningsstatus ved hjelp av ultralyd, er et annet tiltak.

Dermed strekkes sesongen i begge ender, og anlegget kan levere rogn i 10 av årets 12 måneder. Målet er helårlig levering.

– Hadde all fisken blitt gytemoden samtidig, ville vi ikke greid å ta unna, sier Anders Marthinussen og Tore Mjelde.

UTGANGSPUNKT FOR EN NY GENERASJON

Hver dag sender de en egen bil fra Tingvoll til Kyrksæterøra fullastet med befruktet rogn. Mesteparten selges videre etter kort tid til innenlandske og utenlandske kjøpere som klekker og aler opp fisken til sine egne oppdrettsanlegg.

Men noe av rogna blir også klekket og yngelen foret opp til smolt på Kyrksæterøra, noe som normalt tar et års tid. Det betyr at noe av den kommer tilbake til Tingvoll, hvor den ble unnfanget, og danner dermed utgangspunkt for en ny generasjon med laks.

Artikkeltags