Setter fokus på utfordringer i laksenæringen

Jan Erik Øksenvåg og Ragnar Nystøyl byr på det meste av det laksenæringen er opptatt av på produktivetskonferansen.

Jan Erik Øksenvåg og Ragnar Nystøyl byr på det meste av det laksenæringen er opptatt av på produktivetskonferansen. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Status for norsk laks skal igjen gjøres opp i Kristiansund.

DEL

4. og 5. november går produktivitetsetskonferansen til Konatali Analyse og Monaon Aqua av stabelen i nordmørsbyen, skriver Tidens Krav. Da samles alt som kan krype å gå på mærkanten for å sette fokus på hvor skoen trykker i norsk laksenæring.

– Det er 15. gangen vi arrangerer denne konferansen, forteller daglig leder Ragnar Nystøyl i Kontali.

Optimalisering for en hver pris og tingenes tilstand er tema på jubileumskonferansen. Kjernedeltakeren jobber på mærkanten, men konferansen tiltrekker seg også folk fra toppledernivå i næringen, og ikke minst fra leverandørindustri, forskning og fra offentlige institusjoner.

FISKEHELSE

Laksenæringen har i øyeblikket større biologiske utfordringer enn den har hatt på lenge.

– Dette er i hovedsak knyttet til fiskehelsa som enten er sykdomsrelatert eller miljørelatert med høy temperatur i sjøen, lakselus og andre parasitter, sier Nystøyl.

– ILA (infeksiøs lakseanemenia) har en kontroll på, men vi har fortsatt en del utfordringer med PD (pancgrease disease). Den har festet grepet enkelte steder på kysten, men denne sykdommen har næringen i større grad enn før lært seg å leve med.

NY UTFORDRING

Nystøyl forteller at en plagsom gjelleamøbe har dukket opp i laksenæringen de siste årene.

– Dette er en ny utfordring næringen også har lært seg å takle. I Skottland og Irland har næringen levd med amøben i mange år. I Tasmania har den eksistert hele tiden.

– Sykdomsbildet i næringen høres dramatisk ut, men dette finner du i alle biotoper som har levende organismer, det være seg på land eller sjø. Eksempelvis produseres det 4 millioner tonn varmtvannsreker (scampi) i verden, som er det dobbelte av laks. I løpet av de to siste årene har det forsvunnet over en halv million tonn på grunn av sykdom som denne næringen sliter med.

– Helseutfordringer for husdyrproduksjon finner du over alt i verden, men en finner løsninger og lærer å leve med disse. Dette er en del av utviklingen.

LUSEPLAGEN

Lakselus er det største problemet for Norges viktigste husdyr. Nystøyl forteller at det forskes på ulike plan for å få bukt med lusa, hvor medikamentell behandling bare utgjør en del.

– Mange ville nok bli overrasket over den store innsatsen som legges for dagen. Jeg er overbevist om at næringen finner en måte å leve side ved side med lakselus, men det skjer ikke uten store kostnader, både innen forskning og produksjon. Å tro at en vil få 100 prosent bukt med plagen er nok dessverre utopi. Lusa er en organisme som alltid har levd blant villfisk og vil fortsatt leve i havet .

LAKS PÅ LAND

– Hvorfor ikke flytte næringen på land?

– Mange er av den oppfatning at oppdrett på land høres veldig befriende ut. Dette er et glansbilde når en vet hvilke arealer og energimengder som skal til for å flytte alt vannet laksen trenger. Vi snakker da om å pumpe sjøvann inn i lukkede anlegg.

– Landbasert oppdrett er ikke problemfritt. En kan begrense enkelte livsfaser til laksen i lukkede anlegg, men å flytte 2 millioner tonn laks på land er både utopisk og heller ikke riktig å gjøre, sier Nystøyl.

Konferansen vil vie temaet oppmerksomhet.

– Danske Karl Iver Dahl-Madsen skal ha en sekvens om dette. Han har jobbet med resirkuleringsteknologi nesten hele livet. Han har velbegrunnede og sterke meninger om laks på land, sier Jan Erik Øksenvåg, som skal være møteleder.

– De vil gi deltakerne et nyansert bilde av å flytte næringen på land, legger han til.

Artikkeltags