Lettelse og frustrasjon etter at Miljødirektoratet sa nei

Planene om et sjødeponi for gruveavfall i Førdefjorden har versert i en årrekke.

Planene om et sjødeponi for gruveavfall i Førdefjorden har versert i en årrekke. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Både Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet sier nei til fjordeponi i Førdefjorden. Det blir møtte med både letetlse og frustrasjon.

DEL

– Da jeg hørte nyheten i dag, kjente jeg en enorm lettelse. Regjeringen har hele tiden sagt at de skal basere avgjørelsen på kunnskap. Når de to fagdirektoratene, Fiskeridirektoratet, som kom med sin innstilling for to uker siden, og nå Miljødirektoratet, sier nei, ser jeg ikke for meg at departementet kan si noe annet, sier lederen i Sogn og Fjordane Venstre, Gunnhild Berge Stang, til Firda.

DEPARTEMENTET AVGJØR

Det handler om selskapet Nordic Mining sitt ønske om å etablere et sjødeponi i Førdefjorden i Naustdal i Sogn og Fjordane. Selskapet ønsker å utvinne mineralet rutil fra Engebøfjellet og har søkt om et dypvannsdeponi på bunnen av Førdefjorden for å lagre restmineraler.

Naustdal kommune og Askvoll kommune har vedtatt reguleringsplanen, men Fiskeridirektoratet har fremmet innsigelse. Dermed er saken sendt til Miljødepartementet for endelig avgjørelse.

LANGVARIG STRID

Striden om deponiet har pågått i flere år. En rekke miljøorganisasjoner er sterkt imot planene. Nå har Miljødirektoratet sagt sitt, etter at selskapet har lagt frem mer informasjon.

Direktoratet viser til at et sjødeponi vil kunne få negative konsekvenser for artene kysttorsk, ål, pigghå og blålange.

De rødlistede artene blålange og pigghå har sannsynligvis gyte- og oppvekstområdet der deponiet er planlagt.

FORUNDRET ORDFØRER

– Vår vurdering er at et deponi vil kunne få reell betydning for bestandsutviklingen for disse rødlisteartene i Førdefjorden, sier miljødirektør Ellen Hambro til NTB.

Ordfører Håkon Myrvang i Naustdal er forundret over konklusjonen til Miljødirektoratet.

– Dette ble vurdert som ufarlig i 2008, sier Myrvang til Firda.

Den gang skrev Havforskingsinsitituttet at rødlisteartene på ingen måte er unike, at man vil finne disse i flere av nabofjordene og at de har marginal betydning i forhold til resten av bestandene.

MYE HAR SKJEDD

Terje van der Meeren i Havforskingsinstituttet bekrefter overfor Firda innholdet i rapporten fra 2008, men forklarer at mye har skjedd på seks år. Blant annet har forsking de siste årene funnet at både kysttorsk og reker har egne genetiske bestander i fjordene.

Han viser til at kunnskapen om blålange er svært begrenset, og at funn av fiskeegg og ung blålange i fjorden kan tyde på at det er gytefelt der. Han påpeker også at genetisk mangfold er underlagt føre-var-prinsippet i Naturmangfaldslova.

BEHOLDER TROEN

Til tross for den negative konklusjonen fra Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet har Myrvang tro på at rutilprosjektet blir realisert. Det har også ordfører Frida Melvær i Askvoll kommune.

– Jeg ser at innstillingen fra direktoratet er negativ, men vet at dette også skal vurderes opp mot samfunnsøkonomi og utvikling, og det er det politikerne som skal gjøre. Engebø er usedvanlig viktig, sier hun til Firda.

Artikkeltags