– Risikoen er hinsides høy

Franchisetaker Odd Arild Halvorsen fikk tilkjent erstatning i rettssaken mot bergensbedriften Bon Invest AS i Bergen tingrett. På det meste var Bon Invest franchisegiver for flere titalls franchisetakere og totalt 40 Bon Appétit-utsalg. Partner i Bergen Revisjon, Roald Larantsen, vitnet som sakksyndig i retten. Han er svært kritisk til vilkårene i konseptet.

Franchisetaker Odd Arild Halvorsen fikk tilkjent erstatning i rettssaken mot bergensbedriften Bon Invest AS i Bergen tingrett. På det meste var Bon Invest franchisegiver for flere titalls franchisetakere og totalt 40 Bon Appétit-utsalg. Partner i Bergen Revisjon, Roald Larantsen, vitnet som sakksyndig i retten. Han er svært kritisk til vilkårene i konseptet. Foto:

Artikkelen er over 5 år gammel

Roald Laurantsen i Bergen Revisjon mener franchisetakerne under Bon Invest og Norgesgruppen ble ført bak lyset.

DEL

– Når franchisegiver får franchisetaker til å ta en ekstremt høy risiko som han egentlig ikke er klar over at han tar, er det nærliggende å konkludere med at han i realiteten er ført bak lyset, sier Roald Laurantsen.

Han er partner i Bergen Revisjon og vitnet som sakkyndig under rettssaken i Bergen tingrett.

I forkant av hovedforhandlingen hadde han studert franchiseavtalen mellom Bon Invest AS og Odd Arild Halvorsen AS, samt driften av sistnevnte.

LES OGSÅ: De tapte millioner på Bon Appétit-bløff

STERKT FRARÅDET

Rapporten konkluderer med at finansieringen av selskapet Odd Arild Halvorsen AS var preget av ekstrem høy risiko for aksjonær.

Enhver nøytral økonomisk rådgiver vil normalt på det sterkeste fraråde en slik massiv risikoprofil, ifølge Laurantsen.

– Det er ikke så lett for de fleste gründere, som kanskje ikke er vant til å tolke avtaler som er bygget opp til gunst for franchisegiver, å se dette, sier han.

I rapporten skriver Laurantsen at «for aksjonær er risikoen hinsides høy, siden han personlig har garantert for all gjeld, og denne risikoen står ikke i samsvar med det budsjetterte overskuddet.»

– IKKE FORANKRET I VIRKELIGHETEN

Ifølge revisoren var selskapets finansiering i løpet av kort tid uforsvarlig, og videre drift var basert på en urealistisk resultatforventning.

Han understreker at franchisetaker presterte nær opptil budsjettforventningene.

Problemet var at budsjettene ikke ga uttrykk for forventet resultat på grunn av manglende oppdatering av kostnadsforutsetninger.

I rapporten skriver han:

«Realisert varekostnad er for alle år høyere enn budsjett uten at dette er tatt høyde for ved utarbeidelse av ny budsjetter. Det er opplyst at daglig leder har tatt ut en lønn som ligger på mellom 240-280 000 kroner per år foruten at arbeidsinnsats fra Eva Tronerud (Halvorsens samboer, journ.anm.) ikke er avlønnet. Likevel er det avvik mellom virkelig lønn og budsjettert lønn. Tendensen er den samme for driftskostnader. Budsjettforventningene mangler forankring i virkeligheten.»

– Hva vil du si til de som stiller spørsmål ved dine konklusjoner?

– Rapporten står jeg fullt og helt inne for, svarer siviløkonomen, som blant annet har erfaring som revisor og finansiell konsulent i PWC og Ernst & Young, og som underviser i økonomi ved NHH og ved Høgskolen i Bergen.

– Hvor godt kjenner du til franchisedrift?

– Jeg jobber med revisjon, og har en del kunder i franchisesystemet, svarer han.

– SKJEVT MAKTFORHOLD

Slik Laurantsen ser det, er det i Bon Invest-saken snakk om franchisetakere som føler seg moralsk utnyttet i et skjevt maktforhold.

– Her utnyttes naivitet og positivt pågangsmot hos franchisetaker på en måte som jeg synes er moralsk betenkelig. Det var først og fremst Halvorsens sak jeg hadde tilgang til. Jeg studerte ikke noen av de andre, men når ingen lykkes, underbygger det at hele konseptet bar preg av for liten grad av nøktern realisme, sier Laurantsen.

– Franchisetaker ble møtt med løfter om et stort potensial for å tjene penger. En ting er at Bon Invest i beste fall kunne tatt feil ved presentasjon av konseptet, men det får fortsette år etter år, til tross for at de ser at utviklingen er langt mer negativ enn det som var forutsatt.

Da burde franchisegiver tatt kunnskapen til seg og presentert mer realistiske forventninger for franchisetaker, mener økonomen.

– I stedet oppmuntres franchisetakerne til å investere mer, øke risikoen ytterligere og jobbe hardere. Det synes jeg er det groveste, sier Laurantsen.

(artikkelen fortsetter under tidslinjen)

Under hovedforhandlingen i Bergen tingrett vitnet i tillegg til Odd Arild Halvorsen (se faktaboks og tidslinjen over), fem tidligere franchisetakere hos franchisegiver Bon Invest AS.

Til sammen drev de 13 serveringssteder i hurtigmatkjeden Bon Appétit. Utsalgene deres var lokalisert ulike steder i Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Buskerud og Østfold.

Alle forklarte for retten hvor urimelige vilkårene i franchiseavtalen med Bon Invest AS var.

– Franchisegiver var sikret i alle bauger og kanter. All risiko lå på franchisetakerne som ble forespeilet lukrativ fortjeneste, sier en av dem.

Han vil ikke stå frem med fullt navn og bilde av hensyn til nåværende arbeidsforhold.

– Når det viser seg gang på gang, år etter år, at forventet resultat ikke blir innfridd, burde det skjedd endringer, sier mannen med lang fartstid i bransjen.

Han medgir at han selv burde vært mer kritisk til budsjettene innledningsvis.

– Det er lett å være etterpåklok. I likhet med de andre skrev jeg under med viten og vilje, så noe selvkritikk må jeg ta. Når så mange har havnet i samme uføre, burde alarmklokkene ringt mye tidligere, både hos franchisetakerne og hos eierne, inkludert Norgesgruppen, sier han.

Private lån over evne og familie som måtte stille garanti, er bare noen av ingrediensene i det økonomiske uføret han havnet i, forteller han.

– Det er steintøft. Du vet at slike ting vil hefte ved deg lenge.

Slik han ser det, var et av hovedproblemene at de ulike franchisetakerne ikke fikk rede på hverandres økonomiske resultater, ikke før det var for sent.

Men kjernen er at franchiseavtalen, slik den var utformet, ikke burde blitt undertegnet.

– Mitt råd er å skaffe seg en uavhengig sparringspartner. Uansett hvilken kjede en har tenkt seg inn i, er det behov for ekspertisehjelp for å sikre seg, mener han.

Norgesgruppen på eiersiden var et av de vinnende salgsargumentene han ble møtt med. Med en så tung, profesjonell aktør som eier og samarbeidspartner, kunne det neppe gå galt, tenkte han.

Så feil kunne han ta. Til slutt var konkurs uunngåelig.

– GRUSOMT

– Man tror på at et så dominerende konsern som Norgesgruppen vil sikre deg de beste betingelsene. Men så fikk jeg rede på at det var billigere å kjøpe varer fra Norgesgruppens engrosselskap Asko hvis jeg ikke drev som franchisetaker for dem under Bon Invest. Det var en vekker, sier han.

I tillegg til en franchiseavgift på fire prosent av netto omsetning, skulle bonusordninger tilfalle Bon Invest AS.

– Tanken var at disse pengene skulle brukes til markedsføring. Dette ble gjort, men hvor mye vet jeg ikke.

– Jeg skal ikke slå fast at Bon Invest-modellen uansett ikke kunne gått, men Bon Invest burde visst etter å ha drevet i så mange år der folk taper mye penger at vi nesten var dømt til å tape før vi begynte, sier han.

Han kjenner godt flere av de andre som har lidd samme nød som ham.

– Grusomt. Dette er oppegående, driftige folk som har hatt fine jobber både før og etterpå. Jeg har selv en god jobb i dag, sier han.

– Vi trodde lenge at det var oss det var noe galt med, men det var jo ikke tilfelle. Jeg skulle gjerne sluppet denne tøffe erfaringen, fordi det er fortsatt etterdønninger i form av pengeheftelser.

SVARER IKKE

BA har stilt Norgesgruppen en rekke kritiske spørsmål vedrørende selskapets håndtering av franchisekonseptet som medeeier i Bon Invest i 15 år.

– Dette er en kompleks sak som fortsatt verserer i rettssystemet. Det blir derfor ikke riktig av oss å gi noen ytterligere kommentar før retten har sagt sitt og saken er avsluttet, svarte kommunikasjonssjef Kine Søyland i Norgesgruppen ASA i en epost til BA.

Bon Invest-leder og eneste aksjonær fra 2011, Per Ivar Grung, har ikke svart på noen av BAs henvendelser.

Artikkeltags