– Regjeringen bidrar til å brutalisere arbeidslivet

Det blir stadig flere ledige hjelmer i norsk industri. Flere fagforeningstopper mener at regjeringen bidrar til å brutalisere arbeidslivet ved å svekke velferdsordninger. FOTO: NTB SCANPIX

Det blir stadig flere ledige hjelmer i norsk industri. Flere fagforeningstopper mener at regjeringen bidrar til å brutalisere arbeidslivet ved å svekke velferdsordninger. FOTO: NTB SCANPIX

Artikkelen er over 3 år gammel

Flere endringer den siste tiden bidrar til et brutalisert arbeidsliv, mener fagforeningstopper.

DEL

Det mener regionsekretær Nils-Olav Nøss i Handel og Kontor i Hordaland. Han trekker frem tre punkter som gjør det vanskeligere, spesielt for eldre arbeidstakere, å takle jobbkutt:

Høsten 2014 endret regjeringen Lønnsgarantiordningen. Tidligere dekket ordningen lønn for arbeidstakeren den måneden bedriften gikk konkurs, pluss en måned til. Fra 2014 ble den siste måneden kuttet. Det rammer spesielt eldre arbeidstakere med lang oppsigelsestid, mener Nøss.

Fra nyttår er det innført skatt på den såkalte sluttvederlagsordningen, en tariffestet ordning som sikrer eldre arbeidstakere en engangsutbetaling når de slutter.

Den såkalte karenstiden etter å ha takket ja til sluttpakker er økt fra 8 til 12 uker. Det betyr i praksis at hvis du takker ja til sluttpakker, men ikke får deg ny jobb i «sluttpakketiden», vil det gå tre måneder før du har rett på dagpenger fra Nav.

– Rammer de svakeste

– Argumentasjonen for å øke karenstiden etter sluttpakker og kutte i Lønnsgarantiordninger er at det skal stimulere de som mister jobben til hurtigere å komme i arbeid igjen. Men vi opplever at regjeringen med disse endringene bidrar til å gjøre arbeidslivet mer brutalt, sier Nøss. Han mener også at næringslivet bruker nedgangstider til å trimme organisasjonen.

– Flere av endringene rammer de svakeste, mener regionsekretær Nils-Olav Nøss i Handel og Kontor i Hordaland. FOTO: SVEIN TORE HAVRE

– Flere av endringene rammer de svakeste, mener regionsekretær Nils-Olav Nøss i Handel og Kontor i Hordaland. FOTO: SVEIN TORE HAVRE

Det rammer spesielt de svakeste i arbeidslivet, som for eksempel kronisk syke.

Trygt blir mindre trygt

Han får støtte fra den mektige lederen i forbundet Industri Energi, Leif Sande. Også Sande mener at arbeidslivet blir vanskeligere, men han påpeker at dette også rammer yngre arbeidstakere i dag.

– Det er klart at det trygge blir mindre trygt, og det er nok riktig at mange eldre arbeidstakere rammes. Men samtidig mener jeg at dagens situasjon også rammer yngre arbeidstakere, som er i en etableringsfase. Uten sikker jobb, blir det vanskeligere å få lån, sier Sande.

Opplever et angrep

Sande mener også at regjeringen har tatt mest hensyn til arbeidsgiverne.

– Det meste myndighetene har gjort går i negativ retning for arbeidstakerne, sier Sande, og trekker blant annet frem endringene i Arbeidsmiljøloven, som gjør det enklere å benytte midlertidig arbeidskraft.

– Det meste regjeringen har gjort går i disfavør av arbeidstakerne, sier leder Leif Sande i Industri Energi. FOTO: CARINA JOHANSEN, NTB SCANPIX

– Det meste regjeringen har gjort går i disfavør av arbeidstakerne, sier leder Leif Sande i Industri Energi. FOTO: CARINA JOHANSEN, NTB SCANPIX

Også Sande mener næringslivet benytter situasjonen til å trimme organisasjonen.

– Vi opplever et angrep på vernebestemmelsene. Blant annet derfor er vi knallharde på at ansiennitet skal benyttes ved nedbemanning, sier Sande.

– Men et endret kompetansebehov gjør det vel ikke alltid like lett utelukkende å bruke ansiennitet?

– Nei, det er riktig, men ansiennitet skal være utgangspunktet ved ellers like vilkår. Det er også en problemstilling hvor lang tid det tar å opparbeide seg etterspurt kompetanse. Tar det kort tid, kan ansiennitet brukes også her. Hvis kompetansen krever tre års høyskoleutdanning, er situasjonen en annen, sier Sande.

Blander seg inn

Også lederen for Unionen Fagforeningen i Bergen, Mads Kleven, mener at forandringene skaper et tøffere arbeidsliv.

– Økt antall karensdager og endringen i lønnsgarantiordningen slår ut for både unge og eldre arbeidstakere. Men det er de eldste som har vanskeligst for å finne seg ny jobb, så de rammes kanskje hardest, sier Kleven til Vest 24.

Han mener regjeringen ved å skattlegge sluttvederlagsordningen blander seg inn i en ordning som er styrt av partene i arbeidslivet.

– Vi har vært kritiske til flere av de endringene regjeringen har gjort, sier Kleven.

– Vi har vært kritiske til flere av endringene, sier lederen i Unionen fagforening, Mads Kleven. FOTO: SVEIN TORE HAVRE

– Vi har vært kritiske til flere av endringene, sier lederen i Unionen fagforening, Mads Kleven. FOTO: SVEIN TORE HAVRE

Verken Kleven, Nøss eller Sande tror endringene gjør at arbeidstakere som mister jobben blir mer aktive jobbsøkere.

Reagerer kraftig

Statssekretær Kristian Dahlberg Hauge (Frp) i Arbeids- og sosialdepartementet reagerer kraftig på påstandene fra fagforeningstoppene.

– Dette er rett og slett påstander som ikke hører hjemme i virkeligheten, skriver statssekretæren i en e-post til Vest 24.

– Tiden vi går inn i krever at vi bruker fellesskapets midler på en god og effektiv måte. Samtidig må vi sikre både insentiver til arbeidsdeltakelse og at velferdsytelsene er innrettet slik at det hele tiden lønner seg å jobbe, skriver Dahlberg Hauge.

Får dagpenger

Departementet medgir at det i 2014 ble innført det de kaller en liten endring i Lønnsgarantiordningen, og at ordningen i dag bare dekker lønn i oppsigelsestid i en måned regnet fra konkursdato. Men det blir også understreket at Lønnsgarantiordningen fortsatt dekker utestående lønn for arbeid som er utført.

Departementet grunngir endringen med at det gir et insentiv for arbeidstakere som mister jobben, hurtig å komme ut i arbeidslivet igjen.

– For den delen av oppsigelsestiden som det eventuelt ikke gis lønnsgarantidekning for, gjelder dessuten dagpengeordningen på lik linje som for andre som er uten arbeid. Endringen innebar en forenkling av regelverket som ville bidra til effektivisering av både bostyrers og forvaltningens behandling av søknader om lønnsgaranti.

Må ta risiko selv

Når det gjelder økningen av karenstiden for personer som takker ja til sluttpakke, viser Dahlberg til formålet med dagpenger.

– Det er en ordning som skal sikre mot inntektsbortfall når du ufrivillig blir arbeidsledig. Dersom noen sier seg opp frivillig, mener regjeringen at det er rimelig at de tar noe av risikoen selv, skriver Dahlberg Hauge.

Statssekretæren mener det gir et mer rettferdig velferdssystem.

– Akkurat nå mister mange, spesielt på Vestlandet, jobbene sine som følge av fall i oljeprisen. Da er vi mer opptatt av å sikre et godt velferdssystem for denne gruppen, fremfor dem som frivillig sier opp jobben sin, skriver Dahlberg Hauge.

Her er regionsekretær Nils-Olav Nøss i Handel og Kontor sine råd til arbeidstakere i nedbemanningsprosesser og konkurser:

  • Ta kontakt med din fagforening straks du får opplysninger om nedbemanning, oppsigelser, premitteringer og mulig konkurs.
  • Ikke signer på noen dokumenter uten at du har fått vurdert innholdet av noen du stoler på. Er du ikke medlem av en fagforening, bruk andre personer du har tillit til. Vær forsiktig med å lytte til bedriften sine representanter, og også arbeidskolleger i slike saker. Alle som er knyttet til virksomheten i en sik situasjon, kan ha en eprsonlig agenda.
  • Les deg godt opp på regelverket til Nav sine støtteordninger, og begrensningene i disse. Om noe er uklart, ring og få det avklart med Nav. Be om skriftlige svar.
  • Vær oppmerksom på at frivillige sluttavtaler medfører at du ikke får utbetalt dagpenger før 12 uker etter at oppsigelsestiden er gått ut.

Artikkeltags