Hagesæter (Frp) slakter raffineriets rammevilkår

Den særnorske eiendomsskatten koster Statoil Mongstad hundre millioner kroner i året. Frps Gjermund Hagesæter mener rammevilkårene er uakseptable.

Den særnorske eiendomsskatten koster Statoil Mongstad hundre millioner kroner i året. Frps Gjermund Hagesæter mener rammevilkårene er uakseptable.

Artikkelen er over 4 år gammel

Særnorske regler gjør det vrient å tjene penger på raffinerivirksomhet på Mongstad. Ledelsen får forståelse fra politisk hold.

DEL

– Uakseptabelt, sier Gjermund Hagesæter (Frp) om skatteregler som bare rammer norsk virksomhet. Han påstår at næringsdrivende vil merke regimeskiftet etter valget i fjor, men legger ingen løfter bak påstanden.

LES OGSÅ: Milliarder strømmer gjennom rørene på Mongstad. Men de tjener ikke penger

Hagesæter har en sentral rolle når Solberg-regjeringen snart skal legge frem sitt første hele statsbudsjett. Som partiets sjefsforhandler blir det hans oppgave å skaffe flertall for flest mulig av Frps synspunkter i Stortinget.

–Vi har diskutert norske rammevilkår mye, og har et konstant fokus på det, sier Hagesæter til BA.

–Kan det allerede i det kommende statsbudsjettet bli lettelser i rammevilkårene for denne typen virksomhet?

– Det kan det, men jeg vil ikke love noe nå, sier stortingspolitikeren som er medlem i Finanskomiteen.

DOBBELTBESKATNING

Den særnorske eiendomsskatten, som koster Statoil Mongstad hundre millioner kroner i året, er en kommunal skatt, som Hagesæter og Frp ikke har noen mulighet til å angripe gjennom statsbudsjettet.

Det gjelder egentlig også det raffineridirektør Rasmus Wille på Mongstad kaller dobbeltbeskatning. Raffineriet må både betale CO2-avgift og såkalte grønne sertifikater.

Sistnevnte er en ordning Norge innførte i samarbeid med Sverige for noen år siden. Det handler kort fortalt om at kraft fra fornybar energi blir «sponset» av kraft fra fossile ressurser gjennom en egen avgift.

For raffinerivirksomhet er dette blitt en særnorsk avgift, i og med at tilsvarende industri er fritatt i Sverige.

– Det har lenge vært et fokus på dobbeltbeskatningen, med sikte på å få jevnet den ut, sier stortingsrepresentant Per Rune Henriksen (Ap).

Han har fartstid som statssekretær i Olje- og energidepartementet, og er i dag medlem i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Han mener myndighetene bør lette på rammevilkårene på Mongstad.

– Det gjøres en formidabel innsats for å få til lønnsom drift på Mongstad-raffineriet. Jeg synes det er viktig at staten bidrar ved å belønne dette arbeidet, sier Henriksen.

– FALLITTERKLÆRING

Han påpeker at det er naturlig at kommunene som huser slik virksomhet har eiendomsskatt, men mener kommunene Austrheim og Lindås bør være obs på ikke å slakte gullkalven gjennom skattesystemet.

Høyres Ove Trellevik påpeker at eiendomsskatten må betales enten bedriften går med overskudd eller underskudd. Trellevik, som sitter i næringskomiteen på Stortinget, viser til at det såkalte Scheel-utvalget, som den rødgrønne regjeringen satte ned.

Etter regjeringsskiftet i fjor høst, fikk utvalget et tilleggsmandat, der man nå også skal vurdere samlede forslag som gir netto skattelettelser og å vurdere avskrivningsreglene.

– Utvalget skal legge frem sin rapport i høst, sier Trellevik.

Både Trellevik, Henriksen og Hagesæter er klare på at det bør være raffinerivirksomhet i Norge også i fremtiden.

– Noe annet ville være en fallitterklæring for oljenasjonen Norge, sier Hagesæter.

Artikkeltags