Her arbeider de også i kaffepausene

Kvaliteten på alt Friele kjøper av kaffebønner, samt kvaliteten etter brenning av bønnene blir grundig testet hver dag kl. 1130 av smakspanelet, her representert ved (fra venstre) Hannah Haaland, Kenneth Totland, Harald Hope og Eli Fischer.

Kvaliteten på alt Friele kjøper av kaffebønner, samt kvaliteten etter brenning av bønnene blir grundig testet hver dag kl. 1130 av smakspanelet, her representert ved (fra venstre) Hannah Haaland, Kenneth Totland, Harald Hope og Eli Fischer. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

– Dette er hjertet av Kaffehuset Friele. Her smaker vi oss frem til den beste kaffen.

DEL

Innkjøpssjef Bernt Tveitsme (59) og resten av smakspanelet møtes til samme tid hver eneste dag.

Iført hvite frakker og med smaksløkene skjerpet, slurper, smaker og spytter de seg gjennom et utvalg av nytraktet kaffe.

SMAKSLØKER

Smakspanelet tester vareprøver fra Brasil, Guatemala, Colombia, Kenya og andre kaffeproduserende land.

Bare kaffebønner av beste kvalitet kommer gjennom nåløyet og blir bestilt i tonnevis til Kaffehuset på Midtun.

Så tester de nybrente kaffebønner som kommer fra siloene under oss. En viktig del av jobben er å finne frem til den rette blandingen. Den som gjør Friele Frokostkaffe til nettopp Friele Frokostkaffe.

Det krever god hukommelse - og sans for smaksnyanser.

– Hvitløk og chili spiser vi bare i helgene. Det nytter ikke å komme her med restene av sterke smaker i munnen.

– Vi venter også alltid med å spise lunsj til vi har testet alt det vi skal, forteller Eli Fischer (42), som med sine tolv års fartstid som kaffesmaker alltid er med når panelet møtes klokken halv tolv - i det de gjerne omtaler som «Hjertet av Kaffehuset».

– Vi kaller det for «cupping», som er den engelske og internasjonale betegnelsen for smakstesting av kaffe, supplerer Bernt Tveitsme, med 30 års fartstid som profesjonell kaffesmaker.

– Hvordan blir man en god kaffesmaker?

– Det er ingen utdannelse for det. Det er livets skole. Du må bygge på kunnskap og de erfaringene du har gjort, mener Harald Hope (59).

– Jeg røykte i 40 år. Etter at jeg sluttet, merket jeg en klar forskjell. Jeg smaker bedre nå, legger han til.

– Vi er utstyrt med et ulikt antall smaksløker. Noen kan ha opp til 10 000 og en veldig god gane. Så vi er forskjellige.

Men mange kan trene seg opp til å bli dyktige kaffesmakere, mener Bernt Tveitsme.

– Jeg har jobbet hos Friele i 21 år.

Først var jeg i mange år på lageret. De tolv siste årene har jeg vært med i cuppingteamet. Det liker jeg veldig godt, forteller Hannah Haaland.

BRENNING AV BØNNER

Kenneth Totland (46) er, i tillegg til å være medlem av «cuppingteamet», også brennerimester i Kaffehuset Friele.

Selve brenningen foregår i store siloer, men styres fra flere datamaskiner i et eget kontrollrom.

– Om smaksrommet er hjertet i bedriften, så er dette hjernen, smiler Kenneth Totland, som altså er den som hver dag er en del av både hjernen og hjertet i Kaffehuset.

– Jeg har vært hos Friele i 20 år og har stått ved samlebåndet og vært på pakkeriet. Så jeg har jobbet meg oppover i etasjene. Jobben som brennerimester er jo ikke et eget fag. Jeg har fått opplæring over tid, sier han.

– Det er egentlig ikke så komplisert. Det blir en rutine, som mye annet. Dessuten er vi to som samarbeider, sier han og nikker mot Eirik Takle (48).

– En av oss må hele tiden sitte ved de syv dataskjermene og følge prosessen i brennerne, forklarer Takle.

– Den andre tar ut prøver av kaffebønnene og ser at kvaliteten er slik den skal være, legger Totland til.

NYE MASKINER

Etter at kaffebønnene er ferdig brent, må de avgasses før de sendes videre. Ulike malingsgrader avgjør om det blir filterkaffe, presskannekaffe eller kokekaffe.

Den ferdigmalte kaffen kommer fra lukkede rørsystemer og ned i de riktige kaffeposene.

Nitrogengass skyver vekk oksygenet i posene, slik at de blir holdbare, men uten at kaffen blir tettpakket og posene knallharde, slik de ofte er i andre land som benytter vakuum. Så lukkes de og suser av gårde på samlebåndet i et rasende tempo.

– Nå skifter vi ut maskinene våre. Denne her er flunkende ny og helt fantastisk. Vi kan nå faktisk produsere ti poser i sekundet når alle de syv produksjonslinjene går for fullt, sier fabrikksjef Didrik Friele Faye.

– Maskinen sørger for at posene pakkes videre i kartonger, som forsegles og sendes til pakkeriet. De gamle maskinene våre holdt i 18 år. Så nå er det spennende med helt nytt utstyr, sier en entusiastisk fabrikksjef.

NEDERLANDSK EIER

I pakkeriet på Midtunhaugen blir kartongene med kaffe løftet på paller av roboter.

– Vi må følge med så ikke kasser faller av og blokkerer systemet. Men det er palletteringsrobotene som gjør den tunge løftejobben, sier lagerleder Roy André Johannessen (37).

Truckfører Inge Andreassen (38) kjører pallene på plass på lageret.

Her kommer de store grossistene i matvarebransjen med sine lastebiler og kjører kasser med Frielekaffe til sine respektive matvarekjeder.

– De fleste som jobber i denne bedriften har vært her i mange år. Jeg har bare halvannet år bak meg og er en av ferskingene. Men jeg trives altså som plommen i egget, ler truckføreren.

– Har dere merket forskjell etter at nederlandske D. E. Master Blenders 1753 (DEMB) kjøpte opp aksjemajoriteten i Kaffehuset Friele?

– Nei, ikke så mye. Det blir kanskje mer rapportering til Nederland for dem som styrer økonomien, mener lagersjef Johannessen.

– Vi er fortsatt Friele. Kaffebønnene kommer i containere til Dokken, blir fraktet hit, brent og malt, pakket og sendt ut til hele landet. Ingenting er i så måte forandret, sier Didrik Friele Faye.

Han viser oss en nylig ankommet container fra Dokken med 22 tonn med grønne kaffebønner.

– Før kom kaffebønnene i små 60 kilos sekker. Nå får vi dem i en kjempestor sekk, forklarer han.

Mottakskomiteen, Øystein Haukås og Are Næss, står klare når traileren med kaffebønner har rygget inn til rampen. Øystein Haukås får æren av å skjære et hull i den gigantiske sekken og grønne kaffebønner triller ut.

– Det første vi gjør er å sjekke at det ikke er kommet fuktighet på bønnene. Det kan jo skje etter en lang reise fra Brasil eller Colombia. Da er det en forsikringssak. Men disse ser fine ut, roper han fra rampen der sekken tømmes litt etter litt.

STRENG KONTROLL

– Vi kan lagre 2000-2200 tonn med kaffebønner her. Så kapasiteten er bra. Det tilsvarer et par måneders forbruk for Kaffehuset, forklarer kollega Are Næss (44).

Haukås og Næss har henholdsvis ti og seks års erfaring. De mottar råkaffen, klassifiserer den, lagrer den i 15 mottakssiloer og sender prøver som cupping-teamet tester.

Først når Bernt Tveitsme og hans cupping-team har fått brent prøvene av råkaffen, traktet den, smattet og spyttet - og godkjent kvaliteten, er handelen endelig formelt i orden.

– Av og til må vi sende en klage og gi beskjed om dette ikke er godt nok for oss. Som regel er det ikke kaffebøndene som har levert dårlige bønner. De vet at de må ha toppkvalitet. Det er nok heller skader under overfarten, med fuktskader og muggsopp som er problemet.

– Hva skjer med kaffebønner som ikke passerer den strenge kontrollen?

– De kommer som regel til nytte, de også. En god del går til andre kaffefabrikker i Europa, og noe til andre drikker som inneholder koffein, forklarer fabrikksjef Didrik Friele Faye.

OVER 200 ÅR

Kaffehuset Friele har en markedsandel på rundt 35 prosent. Det gjør dem til den største kaffeprodusenten i Norge.

– Kan dere bli en større eksportør av kaffe?

– Det er nok ganske vanskelig. Hvert land har sine egne kaffepreferanser med smaker som de er vant til. I internasjonal sammenheng er vi på alle måter en mindre aktør, sier innkjøpssjef Bernt Tveitsme.

Hva? Vi er tredje størst i verden, svarer Harald Hope, mens det humres rundt kaffebordet i hjertet av bedriften.

Ja, det stemmer. Det er DEMB som eier oss nå, samtykker innkjøpssjefen.

Men vi skal fortsette å lage kvalitetskaffe med Frieles logo på posene. DEMB-konsernet har også gitt oss ansvaret for å utvikle ny spesialkaffe for det internasjonale markedet. Det er vi stolte over, understreker Bernt Tveitsme.

Drøye 200 år etter at Herman Friele (1763-1843) etablerte firmaet i Bergen, er dagens etterkommer, med samme navn, fortsatt sentral i den gamle familiebedriften.

Herman Friele er styreleder i Kaffehuset Friele og har fortsatt sitt eget kontor i lokalene på Midtunhaugen.

Noe er nytt, men mye er ved det samme i Frieles lokaler.

Det er nesten ingen som slutter her. Derfor er det så mange med ti, tyve eller tredve års erfaring i bedriften. Inntrykket er at folk trives med kaffeproduksjon, mener Roy André Johannessen på lageret.

Artikkeltags