Forvirring om hvilken lov som skal brukes ved skjenkestopp

UVISST: Kontor for skjenkesaker ble overrasket da Fylkesmannen la til grunn en annen lovbestemmelse enn det de har                     forholdt seg til i saker som handler om inndragning av bevilling for en kortere periode. De lurer på hva som blir rett praksis  når  en  ny  lovforskrift  innføres  fra  nyttår. Sjøboden var ett av stedene som får saken sin vurdert på nytt etter Fylkes-                    mannens vedtak. arkivfoto: Eirik Hagesæter

UVISST: Kontor for skjenkesaker ble overrasket da Fylkesmannen la til grunn en annen lovbestemmelse enn det de har forholdt seg til i saker som handler om inndragning av bevilling for en kortere periode. De lurer på hva som blir rett praksis når en ny lovforskrift innføres fra nyttår. Sjøboden var ett av stedene som får saken sin vurdert på nytt etter Fylkes- mannens vedtak. arkivfoto: Eirik Hagesæter

Artikkelen er over 4 år gammel

Fylkesmannen slo fast at kommunen brukte feil lovbestemmelse da de ga utestedene skjenkestopp. Nå har Stortinget bestemt at alle skal gjøre som Bergen kommune.

DEL

I februar vedtok Fylkesmannen i Hordaland at Bergen kommune har brukt feil lovforståelse da de inndro bevillingen til tre utesteder for en kortere periode i fjor høst.

Sjøboden, No Stress og Brukbar mistet alle bevillingen for to uker, men klaget sakene videre.

Fylkesmannen opphevet kommunens vedtak, og bestemte at kommunen må behandle sakene på nytt. I tillegg er stedene tilkjent erstatning for advokatutgifter de hadde i forbindelse med klagen.

– Vi har sendt disse sakene over til kommuneadvokaten for en vurdering, forteller fungerende leder for kontor for skjenkesaker Bent Eirik Lundø.

Ny lov fra nyttår

Skjenkekontoret har før dette vedtaket praktisert det som heter «alminnelig sannsynlighetsovervekt».

– Hovedregelen er at det er dette kravet som stilles i forvaltningsrett, og det er også det departementet sier, forteller Lundø.

– Plutselig bestemmer Fylkesmannen i Hordaland seg for at det skal være klar sannsynlighetsovervekt. Det kom overraskende på oss.

Ifølge Lundø har fylkesmenn andre steder i landet kommet til en annen konklusjon i lignende saker.

Fra nyttår vil regjeringen innføre nasjonale regler for inndragning av alkoholbevilling, med et prikkbelastningssystem likt det som allerede finnes i Bergen. I forskriften, som er behandlet i Stortinget, står det at beviskravet skal være alminnelig sannsynlighetsovervekt.

«Kommunen har bevisbyrden, og har dermed ansvaret for å føre bevis for det faktiske grunnlaget for inndragningsvedtaket».

– Vi lurer selvsagt på hvordan dette vil påvirke hvilket beviskrav vi skal legge til grunn, sier Lundø.

Enn så lenge har kontor for skjenkesaker lagt seg på det strengere beviskravet «klar sannsynlighetsovervekt», slik Fylkesmannen i Hordaland krever.

– Vi har ikke hatt nye inndragningssaker, men får jeg en slik på mitt bord, må jeg behandle dem slik at vedtaket står seg hos Fylkesmannen, forklarer Lundø.

Ifølge ham har det imidlertid liten praktisk betydning.

– I de inndragningssakene vi sender over til byrådet er vi såpass sikre at vi kan oppfylle beviskravet «sterk sannsynlighetsovervekt»., sier han.

– Jeg sier ikke at vi ikke kan gjøre feil, bevares, men i de sakene der vi ikke kan dokumentere en sak godt nok, lar vi tvilen komme utestedet til gode.

– Kan noen utesteder ha fått en mildere behandling av kontrollørene som følge av dette?

– Nei, det tviler jeg sterkt på.

Høyesterett bestemmer

Rune Fjeld, assisterende fylkesmann, sier at det er en del uenighet og uklarhet om hvilket beviskrav som skal legges til grunn i disse sakene.

– I vårt vedtak av februar om at vi legger til grunn et krav om klar sannsynlighetsovervekt, har vi sett hen til en avgjørelse av sivilombudsmannen som legger dette beviskravet til grunn, med henvisning til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK), sier han.

– Vi er enig i Sivilombudsmannens oppfatning her. Etter denne vurderingen kreves det at det anvendes det strengere beviskravet enn det Bergen kommune har lagt til grunn.

Fjeld mener at selv om det innføres normerte regler for inndragning av bevilling, vil det like fullt være et spørsmål om hvilket krav til sannsynlighetsovervekt som skal legges til grunn, og som er i overensstemmelse med EMK.

– Det spørsmålet får vi vanskelig endelig svar på før det er rettslig avgjort av Høyesterett eller Den europeiske menneskerettighetsdomstol, og da må noen med aktuell interesse bringe dette spørsmålet inn for domstolene, sier han.

Fjeld legger til at det er ønskelig å få en slik avklaring ettersom situasjonen nå er uklar.

Artikkeltags