Vil gjøre binæring til hovednæring

De vil gjøre binæring mer populært i Hardanger. Bak fra venstre: Endre Bjotveit, Norsk Fruktrådgiving Hardanger, Leif Øie, Hardanger Fjordfrukt, Marco Neven, Norges birøktarlag. Framme fra venstre: Nina Helberg, leder Forsking og Utvikling i Gartnerhallen, Anne Karin Hatling, Sogn Jord- og Hagebruksskule/Ressurssenteret, Jon Anders Stavanger, fylkesgartnar i Sogn og Fjordane. Geir Vagle Stangeland fra Honningssentralen skal også være med i arbeidsgruppen.

De vil gjøre binæring mer populært i Hardanger. Bak fra venstre: Endre Bjotveit, Norsk Fruktrådgiving Hardanger, Leif Øie, Hardanger Fjordfrukt, Marco Neven, Norges birøktarlag. Framme fra venstre: Nina Helberg, leder Forsking og Utvikling i Gartnerhallen, Anne Karin Hatling, Sogn Jord- og Hagebruksskule/Ressurssenteret, Jon Anders Stavanger, fylkesgartnar i Sogn og Fjordane. Geir Vagle Stangeland fra Honningssentralen skal også være med i arbeidsgruppen. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Fruktnæringa på Vestlandet er på hogget sammen med viktige støttespillere. Nå inviterer de til kurs. Målet er å få flere birøktere for å sikre både mer honning og pollinering.

DEL

Etterspørselen etter norsk honning er langt større enn man kan levere, og det er få kuber og for få bier til pollinering av frukt og bær.

Daglig leder Leif Øie på Hardanger fjordfrukt BA på Utne har fortalt Hardanger Folkeblad at det  i dag bare er 270 kuber i Hardanger. Behovet er mellom 2000-4000 for å få optimale forhold.

En pressemelding fra en tverrfaglig arbeidgruppe,  redegjør for  prosjektet som skal  få  flere til å  etablere seg som profesjonelle birøktere, skriver HF.

16 årsverk i Hardanger?

I Hardanger er det behov for minst 16 birøktere som alle kan få til et årsverk hver ved å tilby tjenester til fruktdyrkere. For et årsverk med birøkt regnes omtrent 250 kuber, heter det. 

Hardanger fjordfrukt organiserer det praktiske rundt bestilling og leie av kuber osv.

– De fleste birøkterene her har det som hobby, men vi mener det er rom for å drive profesjonelt med pollineringsretta birøkt, sier Leif Øie. 

– Det er mange gamle myter som henger igjen, men landbruket er endret, og villbier klarer ikke lenger jobben. Vi trenger birøktere som kan pollineringsretta birøkt for å øke avlingene, sier forsknings- og utviklingssjef Nina Heiberg i Gartnerhallen.

Norskprodusert

Hun viser til verdiskapningspotensialet og ønsket om mer norskprodusert honning i hyllene. Slik «Epler fra Hardanger» er en merkevare, kan «Honning fra Hardanger» bli det, sier hun.

Norgesgruppen vil ha mer lokalprodusert honning, og Gartnerhallen vil ha større og mer stabile avlinger. I første omgang skal man undersøke hvordan man kan kartlegge avlingsøkning hos de bønder som bruker biøkt profesjonelt.

– Det er dårlig med norsk tallmateriale, selv om undersøkelser fra utlandet viser effekten. Mange norske bønder som allerede bruker pollineringsretta birøkt har sett effekten, men ikke dokumentert den, sier Marco Neven i Norges Birøktarlag. Han er birøkter og lærer ved Sogn Jord- og Hagebruksskule, der han i samarbeid med Ressurssenteret holder kurs i birøkt i april.

Fra hobby til yrke

Kurset i pollineringsretta birøkt har tre samlinger over to dager, med praktiske øvinger og teori.

Det er åpent for både nybegynnere og de med bier som hobby, som vil vurdere mulighetene til å få det som yrke.

– Birøkt har til dels samme arbeidstopper som fruktdyrking, og kombinasjon er fint mulig, mener Marco Neven.

Kurset kan også være aktuelt for andre innen landbruksnæringen som ønsker å utvide inntekstgrunnlaget på gården.

Artikkeltags