– Dette er svært lønnsomt og robust

Produksjonen på Oseberg Vestflanken skal fjernstyres fra Oseberg feltsenter. ILLUSTASJON: STATOIL

Produksjonen på Oseberg Vestflanken skal fjernstyres fra Oseberg feltsenter. ILLUSTASJON: STATOIL

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Plan for utbygging og drift (PUD) godkjent for Oseberg Vestflanken 2.

DEL

Det melder Statoil tirsdag.

Feltet, som vil gi 110 millioner fat oljeekvivalenter og investeringene er anslått til 8,2 milliarder kroner, skal fjernstyres fra Oseberg feltsenter. Planlagt produksjonsstart er i andre kvartal 2018.

– Utbyggingsprosjektet gir velkommen aktivitet og muligheter for leverandører med ledig kapasitet. Slik situasjonen er i næringen er det svært gledelig at utbygging av Oseberg Vestflanken 2 starter nå, sier olje- og energiminister Tord Lien (Frp) til NTB.

Den valgte utbyggingsløsningen for Oseberg Vestflanken 2 er en bunnfast, ubemannet brønnhodeplattform. Plattformen vil verken ha prosessutstyr, boligkvarter, boreanlegg eller helikopterdekk. Brønnene på feltet skal bores av en mobil boreenhet, mens vedlikehold vil skje ved at et støttefartøy med tilpasset gangbro legger seg inntil plattformen.

– Den nye utbyggingen på Osebergfeltet er svært lønnsom og robust. Den valgte utbyggingsløsningen er ny i Norge og kan brukes også på andre felt. Det lover godt for framtidig aktivitet og verdiskaping, mener Lien.

Torgeir Rød, direktør for prosjektutvikling i Statoil, kaller feltet et pionerprosjekt med strategisk betydning.

I løpet av prosjekteringsfasen har Statoil redusert balanseprisen i prosjektet med rundt 30 prosent. Dette er både et resultat av lavere investeringskostnader og økte volumer som følge av god modning av ressursgrunnlaget, heter det i meldingen.

Oseberg Vestflanken 2 ligger i Nordsjen, om lag 8 kilometer nordvest for Oseberg feltsenter, som ligegr 130 kilometer vest for Bergen. Den antatte levetiden er til 2040.

Statoil skriver at prosjektet er det første av tre planlagte faser for å utvikle de resterende reservene i Oseberg-området, og at det bidrar til å opprettholde produksjonen på norsk sokkel på dagens nivå frem til 2030.

Artikkeltags