Lakselus og rømt oppdrettsfisk truer mest

Det er dokumentert en klar sammenheng mellom intensiv oppdrettsproduksjon og lakselussmitte på oppdrettet og vill laksefisk. Her fra butikken «Fiskeriet» på Youngstorget som viser den visuelle forskjellen på oppdrettslaks og villaks (under). Formen og overflaten er ganske forskjellige, spesielt halen og hodet. FOTO: BERIT ROALD, NTB SCANPIX

Det er dokumentert en klar sammenheng mellom intensiv oppdrettsproduksjon og lakselussmitte på oppdrettet og vill laksefisk. Her fra butikken «Fiskeriet» på Youngstorget som viser den visuelle forskjellen på oppdrettslaks og villaks (under). Formen og overflaten er ganske forskjellige, spesielt halen og hodet. FOTO: BERIT ROALD, NTB SCANPIX

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Lakselus og rømt fisk utgjør fremdeles de største miljøutfordringene ved oppdrett.

DEL

Det er hovedkonklusjonen i en oppdatert risikovurdering som Havforskningsinstituttet har gjort av norsk fiskeoppdrett. Vurderingen inkluderer ny kunnskap og nye data.

– Funnene bekrefter det som er sagt før: Lakselus og rømt oppdrettsfisk utgjør fremdeles de største risikofaktorene, og dermed problemene, ved oppdrett, sier forskningsgruppeleder Bjørn Olav Kvamme ved Havforskningsinstituttet til NTB.

Særlig sjøauren risikerer en betydelig påvirkning av lakselus. En stor del av bestandene av sjøørret og -røye var moderat til høyt påvirket av lakselus i 2015, men også villaksen er påvirket i noen områder med mye oppdrett.

Sommertopp

Havforskningsinstituttet har beregnet detaljert smittepress for hele landet fra våren til tidlig høst, og utover sommeren øker smittepresset betydelig langs hele norskekysten. Når og i hvilken grad dette slår inn, avhenger mye av temperatur i vannet og værforhold. Det er derfor ikke enkelt å sammenligne ett år med et annet.

Det overordnede bildet er likevel at det er en generell økning i smittepress på den utvandrende smolten i 2015 sammenlignet med i 2014 i enkelte områder.

Fakta om norsk sjømat

  • Norge eksporterer rundt 95 prosent av sjømaten som fiskes eller produseres i norske farvann.
  • Norge eksporterte sjømat for 74,5 milliarder kroner i 2015.
  • Det er 8 prosent økning fra året før og den høyeste eksportverdi noensinne.
  • I volum ble det eksportert 2,6 millioner tonn, en nedgang på 2,2 prosent.
  • Omregnet til sjømatmåltider, sto norsk næring for en tilførsel på 36 millioner måltider hver dag i fjor.
  • Havbruk (laks og ørret) sto for 50,1 milliarder kroner av eksporten, Torskefisket 13 milliarder kroner, mens pelagiske arter som sild og makrell utgjorde 6,9 milliarder kroner.
  • I tillegg kommer reker og skalldyr for 1,5 milliard kroner, hele 52 prosent mer enn året før.
  • Hovedmarkedet for norsk sjømat er EU-landene, fulgt av Asia, Nord-Amerika, Afrika, Sør-Amerika og Oseania.
  • (Kilde: Årsmelding 2015 fra Sjømat Norge)

– Vi trenger betydelig økt kunnskap om økosystemene rundt oppdrettsaktiviteten for å kunne vurdere risiko ved interaksjon. Vi må også ha ytterligere overvåking og forskning på de ulike risikofaktorene. Særlig må vi finne ut mer om følgene for livet på havbunnen, sier Kvamme.

Avveining

Det er myndighetene som vil ha rapporten, som råd om overordnede problemstillinger knyttet til smittespredning, genetisk påvirkning, lagring av næringssalter og organisk belastning og fiskevelferd. Kvamme understreker at instituttet kun har levert en risikovurdering:

– Det er forvaltningens oppgave å ta seg av risikohåndteringen. Det vil alltid være et visst fotavtrykk rundt et oppdrettsanlegg, spørsmålet er hvor stort område en skal vurdere, og hvilke grenser man skal sette. Det er mange avveininger som skal tas.

Det ser også ut til at dagens produksjonsnivåer ikke er et problem for enkelte risikofaktorer:

– Det gjelder i dag eutrofiering (tilføring av næringssalter fra oppdrettsanlegg til økosystemene rundt, red anm.) og den organiske belastningen på havbunnen under oppdrettsanleggene der strømforholdene er gode. De fleste, 90 prosent, holder seg innenfor miljømålene vi har nå, sier Kvamme. (©NTB)

Artikkeltags