DNB vil lære 5.-klassinger pengevett i skoletiden

Artikkelen er over 5 år gammel

– Jeg synes vi burde lære mer om økonomi på skolen, sier Maren Angeltveit (10). DNB er enig. De vil inn i skolene med et nytt opplæringsprogram.

DEL

– Jeg vil gjerne lære mer om hvor mye mat og andre ting koster, og hvor mye penger foreldrene mine bruker hver måned, sier femteklassing ved Nordnes skole Sara Barsnes (10).

– Ja, det er lurt sånn at vi plutselig ikke har penger igjen når vi er voksne, sier Amalie Østensjø-Kristensen (11).

Skolekompisene Ask Jul-Andersen (10), Leon Mauritz Davidsen (10), Ella Octava Steinum Aakre (10) og Maren Angeltveit (10) er alle enige: Privatøkonomi et både artig og nyttig.

Vil ha privatøkonomi på læreplanen

Disse femteklassingenes ønske om å lære om hva det koster å drive en husholdning, er nok musikk i ørene til forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB. Hun har i mange år ivret for å få inn mer privatøkonomi inn på læreplanene i skolene.

– Jeg har vært ute i skoler og lært opp elever på ungdomsskolen og videregående gjennom mange år. Erfaringen min er at de lærer altfor sent om disse temaene. Mange av 17-18-åringene har sagt til meg at dette skulle jeg visst før. De har gjerne sløst mye i en periode de har bodd gratis hjemme og har hatt en unik sjanse til å spare. Jeg ønsker ikke at unge i dag skal lære av feilene sine, men heller før de får et eget forbruk. Da må privatøkonomi inn på læreplanen i barneskolene, sier Sandmæl til BA.

Digitalt læringsprogram

Forbrukerøkonomen sier hun har lest igjennom pensum for barneskolen, og ser at temaet ikke er godt nok dekket. I stedet for å vente på skolemyndighetene har DNB, med støtte fra Røde Kors, nå utviklet et eget digitalt læringsverktøy – «Lærepenger», sier Sandmæl.

Verktøyet er rettet mot femteklassinger, og er laget i samarbeid med økonomer og pedagoger.

– Jeg har snakket med mange lærere. De forteller at de ser at flere elever blir mobbet fordi de ikke har de riktige tingene eller klærne. Det å lære barna at ulike familier har forskjellig inntekt, hvor pengene kommer fra og ikke minst hva pengene må brukes til, er viktig for å skape forståelse både for forskjeller og for hvor mye ting koster, mener Sandmæl.

Tema hjemme

Økonomen forteller at de har tatt utgangspunkt i dagens kompetansemål i matte, engelsk, norsk og samfunnsfag når de har utviklet verktøyet. De har allerede prøvd ut innholdet på en del femteklassinger på Østlandet.

– Mange vet ikke at man må betale for strøm og boliglån for eksempel, påpeker Sandmæl.

Femteklassingene BA snakket med på Nordnes skole, forteller at sparing og hva ting koster, iblant er tema hjemme.

– Hvis man er i utlandet koster det for eksempel mer penger å bruke telefonen, konstater Amalie.

– Og det koster å ha varmt vann i springen, tilføyer Sara.

Sandmæl mener det ikke er holdbart å overlate opplæringen i privatøkonomi til foreldrene.

– Vi ser at også at økonomisk forståelse går i arv. Ikke alle har foreldre som klarer å lære dem fornuftig pengebruk. Det kan være med på å videreføre og forsterke forskjeller, sier økonomen, som også er programleder i «Luksusfellen».

– Ikke uproblematisk

Rektor ved Nordnes skole Sissel Karin Magnussen mener privatøkonomi med fordel kunne fått en større plass i mattefaget.

– Men vi vil gjerne ha et pedagogisk godkjent opplegg om det skal brukes i undervisningen. Og ut fra prinsippet om at man ikke skal knytte seg opp til kommersielle aktører, er det ikke helt uproblematisk at DNB vil inn i skolene. Vi må blant annet være obs på dette med sponsing og reklame. Jeg tenker at opplegget i hvert fall må kvalitetssikres av andre før det tas i bruk, sier hun.

Ifølge Sandmæl er «Lærepenger» ene og alene et resultat av et ønske fra DNB om å ta samfunnsansvar.

– Vi skulle ønske at vi slapp, og at regjeringen tok ansvar og tok privatøkonomi inn i pensum slik at ikke banker må løpe rundt i skolene, sier Sandmæl.

– Må vurdere selv

– Hver lærer må passe på at læringsverktøyene de bruker er egnet og ikke skaper kommersielt press på elevene.

Det sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Birgitte Jordahl til BA.

– Hva synes Kunnskapsdepartementet om at DNB vil inn i skolene med et undervisningsprogram om privatøkonomi?

– Det er ikke uproblematisk at det kommer kommersielle aktører inn på undervisningssiden. Opplæringsloven er tydelig på at skolen skal være fri for kommersielt press, sier Jordahl.

Hun sier at lærerne selv kan velge hvilket undervisningsmateriell de vil bruke.

– Men de må gjøre en profesjonell vurdering av om undervisningsmateriellet de bruker er egnet til å nå kompetansemålene, og samtidig passe på at det ikke fremstår som reklame som kan påvirke elevene. de bør ære bevisste på hva aktørenes motiv for å ville inn i skolen, sier Jordahl.

SE VIDEO:

Sjekk hvordan det gikk da BA stilte femteklassingene syv spørsmål om privatøkonomi.

– Lærer nok om privatøkonomi

Statssekretæren mener, i motsetning til forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB, at elevene allerede lærer ganske mye om privatøkonomi.

– Vi vil ikke gå inn å justere kompetansemålene knyttet til dette nå. Allerede fra fjerde trinn ar vi mål knyttet til pengebruk. Jeg tror at målene vi har satt opp kan gi en god forståelse av økonomi og forbruksproblematikk, sier Jordahl.

De vil ikke gå inn på forhånd og vurdere hvorvidt DNBs læringsverktøy er egnet eller ikke.

– Nei, med mindre det kommer betenkeligheter eller klager fra noen, vil vi ikke gå inn på eget initiativ og vurdere det, sier Birgitte Jordahl.

Økonomilappen

Tidligere i mars lanserte forbrukerminister Solveig Horne læringsverktøyet Økonomilappen.no. Det er utviklet av Finans Norge og Forbrukerombudet, og retter seg mot eldre skoleelever.

– Kontroll på økonomien i hverdagen er noe vi trenger hele livet. Derfor er det spesielt viktig med god opplæring i økonomi, sa hun under lanseringen.

Også Økonomilappen er laget for å kunne brukes i undervisningen i skolen.

Artikkeltags