– Nå er det tid for å finne frem mobilene. Det er klart for dagens underholdning, sier førsteamanuensis Johnny Olesen.

Det brer seg en forventningsfull summing blant de over 300 fremmøtte studentene i auditorium 1 ved Handelshøyskolen BI. De skal spille Kahoot – et elektronisk quiz-spill.

Det er ikke quiz-kveld, men forelesning i økonomi. Underholdningen består i 15 spørsmål fra pensum om priser og kostnader.

«GangsterJohnny», «WannabeJohnny», «Svartedøden» og «Kulepenn» logger seg på spillet.

Det popper opp en lang rekke mer eller mindre morsomme og småvulgære kallenavn på tavlen som får frem smilet og latteren blant studentene i salen.

Så setter foreleser Olesen i gang quizen: "Hva er en fast kostnad?»

330 studenter har 30 sekunder til å velge blant fire svaralternativer. Tiden renner ubønnhørlig ut.

– MOTIVERENDE

«Fiskegutt» og «Johnny», eller Aleksander Borgerød (19) og Johanne Pardalos (19), synes det er både motiverende og lærerikt med quiz som del av undervisningen.

–Det at det er en konkurranse, der de beste fem til enhver tid kommer opp på tavlen foran alle, gjør at jeg blir motivert til å lese ekstra mye, sier Johanne.

– Det er en artig og enkel måte å se om vi har fått med oss og forstått stoff vi har gått gjennom tidligere, sier Aleksander.

– Før hvert nye spørsmål får vi se hvor mange som har svart de ulike alternativene. Så går foreleseren gjennom svarene og forklarer hva som er riktig, sier Johanne.

– KJEKK LÆRING

Førsteamanuensis Johnny Olesen sier han fikk ideen til å bruke Kahoot fra en kollega ved BI i Stavanger.

– Nå har jeg brukt det både på første, andre og tredjeårsstudenter siden i høst. Det skaper en god stemning og motiverer studentene til å være aktive. De trykker i vei som gale for å prøve å vinne, sier han til BA.

Quizene lager Olesen selv.

–Dette er en lettere måte å engasjere alle på enn å be dem rekke opp hånden. Jeg er overbevist om at man lærer mer ved å ha det kjekt, fastslår han.

BESKJEDEN VINNER

Etter 15 spørsmål står «PerAage», eller Christian Bru, igjen med flest poeng. Med 13 riktige og to feil, får han 10.434 poeng av 15.000 mulige. Både tidsbruk og antall riktige svar er avgjørende for poengsummen.

– Det er greit å vinne. Jeg har pleid å ligge blant de ti beste på de andre quizene, men dette er første gang jeg kom på førsteplass, sier han.

Christian mener Kahoot er et godt supplement til den vanlige undervisningen.

– Det hjelper meg å forstå stoffet og tenke raskere, og så er det motiverende å konkurrere, selv om det viktigste for meg er å gjøre det bra i faget og ikke på quizene, sier studenten.

HIB SATSER DIGITALT

Olesen ved BI er ikke alene i Bergen om å prøve ut Kahoot for å engasjere og motivere studentene.

– Vi prøver ut både Kahoot og andre digitale verktøy i undervisningen, sier prorektor Bjørg Kristin Selvik ved Høgskolen i Bergen (HiB).

Prorektoren forteller at de har smartteknologi i alle undervisningsrom på den nye campusen på Kronstad. HiB har en betydelig satsing på bruk av digitale verktøy i undervisningen, sier hun.

–Det er blant annet en del forelesere som har begynt å bruke Kahoot. I neste uke skal vi ha et seminar der bruk av digitale responssystemer i undervisninger er tema. Der vil vi diskutere hvorvidt dette gir økt kvalitet på undervisningen, eller om det er et faglig knefall for å kunne konkurrere med underholdningsbransjen, sier Selvik til BA.

Hun mener quiz som Kahoot er en fin måte å aktivisere studentene.

–Man kan få gode diskusjoner ut av å se på hva studentene har svart. Det er særlig aktuelt på forelesninger med mange til stede. Lærere ved HiB forteller at studentene synes det er kjekt med blant annet Kahoot, sier prorektoren.

Ifølge rektor Ole-Gunnar Søgnen ved HiB er bruk av digitale verktøy i undervisningen en trend i hele landet.

– Det har skjedd mye innen dette de siste par årene, sier han.

HAR HOLDT PÅ SIDEN 2008

Professor og instituttleder ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen, Rune Krumsvik, sier at forskningsgruppen Digitale Læringsfellesskap har brukt elektroniske responssystemer i undervisningen siden 2008.

–Vi har ikke brukt Kahoot, men et annet digitalt responssystem som ikke krever at studentene har nettoppkobling og mobil, PC eller nettbrett. Responssystem er også en del av digitale satsingen ved UiB. Vår erfaring er at det fungerer bra i storforelesninger, men bruken må planlegges nøye dersom man skal oppnå et bedre læringsutbytte, sier Krumsvik.

– Hva tenker du som pedagog om nytten ved denne typen verktøy i undervisningen?

– Rent pedagogisk har vi funnet en metode for bruken av denne type responssystem som fungerer svært godt i storforelesninger. Vi legger stor vekt på å stimulere studentene til å forbrede seg godt til forelesningen, slik at man kan ha fokus mot dybdekunnskap i forelesningene. På denne måten blir studentene ansvarliggjort og langt mer aktive og engasjerte i storforelesninger enn det som er vanlig, forklarer Krumsvik.

– MÅ PLANLEGGES NØYE

– Hva er eventuelle ulemper eller fallgruver ved bruk av slike verktøy?

– Vår erfaring er at bruken av responssystem må planlegges nøye, dersom man skal oppnå et bedre læringsutbytte og ikke bare bruke det til underholdning. Derfor bør forelesere prøve ut dette noen ganger på egenhånd før man kjører det ut i storskala. Vår erfaring er også at det må brukes tid på å utvikle spørsmålene slik at man har en klar pedagogisk forankring av disse til fagstoffet man holder på med.

– Det er viktig å stille seg spørsmålet: Hva kan digitale responssystem pedagogisk sett oppnå som man ikke klarer med andre verktøy? Dermed blir man trigget til å tenke gjennom hvorfor man bruker det og hva man pedagogisk sett ønsker å oppnå med denne bruken, påpeker pedagogikkprofessor Rune Krumsvik ved UiB.