– Blodig urettferdig

Fiskeren Torfinn Eide føler seg motarbeidet. Arkivfoto: Magne Turøy

Fiskeren Torfinn Eide føler seg motarbeidet. Arkivfoto: Magne Turøy Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Naboene får støtte til lokalprodusert sau, men fiskeren må trekke inn årene.

DEL

Fiskeren Torfinn Eide på Halsnøy i Meland er omgitt av goder han ikke selv får ta del i.

Der naboene som driver med sau har søkt og fått tilskudd for å legge om driften for å møte dagens voksende etterspørsel etter lokalmat, har Eide bare møtt avslag.

– Det er blodig urettferdig, sier Eide.

For å kunne fortsette med kommersielt fiske trengte båten fra 60-tallet oppgraderinger for å møte nye krav til hygiene og kvalitet for fiskefartøy. Uten tilskudd ble den eneste løsningen å trekke inn årene. 

– Du føler deg motarbeidet på alle måter. Konsekvensen blir at du ikke orker mer, sier den erfarne fiskeren. 

Resultatet er at bare de nærmeste får tilgang på den dagferske fisken Eide drar opp fra sjøen.

– Fiske vil jeg holde på med så lenge jeg er over torven, så den får gå til oss selv og venner, sier Torfinn Eide.

Politiske hindringer

Bergen har gastronomiske ambisjoner. Snart blir en revidert søknad om status som gastronomiby sendt til UNESCO, i håp om at Bergen kan bli et flaggskip for vestlandsmaten.

Hordaland som fylke ønsker også å stimulere til vekst i lokalmatnæringen, gjennom ulike strategier og prosjekt.

– Vi ønsker å få opp lokal produksjon av kjøtt, grønnsaker og fisk knyttet til området her. Vi prøver å få frem nye produsenter og utvikle de eksisterende. Det er en enorm etterspørsel og stor underdekning i markedet for lokal mat, sier matattaché i Hordaland, Gunnar Nagell Dahl.

I arbeidet med å fremme lokalt fiskeri møter imidlertid matattachéen på hindringer han ikke rår over.

Årsaken til at lokalmatprodusenter tilknyttet landbruk har fått tilgang til tilskudd for å utvikle nye næringer i tilknytning til gården, er at dette er Landbruksdepartementets valgte strategi for å motvirke nedgangen landbruket har sett de senere år.

Fiskeridepartementet har ikke noen tilsvarende strategi.

Ingen støtteordninger

– Det finnes ingen spesielle, øremerkede støtteordninger for fiskerisektoren, og det er veldig uvanlig å gi støtte innen fiskeri, sier Sidsel Lauvås, kredittansvarlig ved Innovasjon Norges kontor i Bergen.   

Fiskere som ønsker å søke støtte fra Innovasjon Norge kan dermed bare søke om støtte på generelt grunnlag, på linje med andre næringslivsaktører.

– Våre generelle ordninger krever høy grad av innovasjon for å få tilskudd. Det er ikke driftstilskudd vi gir. Innovasjon Norge sin rolle er å være utløsende for nye innovative løsninger i alle sektorer, der Innovasjon Norge kan dele risikoen med eier. Oppgradering av fiskefartøy for å møte nye påbud og krav, er ikke nok for å kvalifisere til tilskudd, slår Lauvås fast.

Et steg frem, et tilbake

Noen forsøk har vært gjort på å løfte den marine næringen inn i lokalmatmarkedet.

– Tidligere – frem til 2015 – hadde vi «Marint verdiskapingsprogram», som nettopp skulle gi økt markedsorientering og styrke lønnsomheten og samarbeidet i verdikjeden. Nå har vi ikke noen ekstra drahjelp for lokale fiskere som ønsker å starte med foredling og småskalaproduksjon til et lokalt marked, sier Else Langhelle.

Hun er seniorrådgiver i Innovasjon Norge med ansvar for finansiering av fiskeflåten.

Et pågående prosjekt er «Smak av kysten», som har som mål å dra inn hele verdikjeden, fra fjord til bord, særlig til restaurantbransjen.

De siste par årene har det også skjedd en oppmykning av regelverket, som gjør det mulig for fiskere å levere fisk til restauranter.

– For et års tid siden var dette nærmest umulig, sier Gunnar Nagell Dahl.

Artikkeltags