Alle store prosjekter skal gjennom en kvalitetssikring. For Hordfast, altså en fergefri forbindelse mellom Os og Stord, beregnet konsulentene i Dovre/Tøi at den samfunnsøkonomiske nytten var stor.

For E16 har konsulentene i Oslo Economics funnet ut at det er best å gjøre ingenting. Alle investeringer i ny veg og jernbane her, er samfunnsøkonomisk ulønnsomme.

Økonomi viktig

Dette har politikerne merket seg. Samferdselsminister Ketil Solvik Olsen har sagt at rapporten til Oslo Economics om E16 volder ham hodebry.

For Hordfast sin del trekkes det stadig frem at dette prosjektet er svært lønnsomt, særlig fra NHO og Bergen Næringsråd sin side.

Det ingen som diskuterer disse to prosjektene snakker om, er at prosjektene er beregnet med svært forskjellige forutsetninger, eller mer presist: diskonteringsrenter.

Diskonteringsrente er et nøkkelbegrep innen samfunnsøkonomien. En lav diskonteringsrente innebærer at nytte og kostnader som inntreffer i fremtiden verdsettes høyt. En høy diskonteringsrente betyr kort sagt det motsatte.

I veiprosjekter kommer investeringen tidlig og den store nytten, gjerne grunnet estimert trafikkvekst, kommer senere.

Derfor vil et gjennomsnittlig veiprosjekt fremstå som mer lønnsomt, dess lavere diskonteringsrenten settes.

Og det er store forskjeller i diskonteringsrenten for prosjektene E39 Hordfast og E16 mellom Voss og Bergen.

Hordfast har fått en diskonteringsrente på 2,2 prosent. Ny jernbane og veg på E16 Voss-Bergen har fått en diskonteringsrente på 4,0 prosent.

Kvalitetssikringen av Hordfast ble gjort før renten fra og med 2012 ble bestemt å være 4 prosent for alle prosjekter.

For de som skal ta beslutninger er diskonteringsrenten viktig. Settes den for høyt kan det føre til at potensielt lønnsomme investeringer ikke blir gjort. Settes diskonteringsrenten for lavt vil man kunne gjøre ulønnsomme investeringer.

Stor effekt

Samfunnsøkonom Kjell Werner Johansen i Transportøkonomisk institutt sier myndighetene i 2012 bestemte at rentesats skulle være på 4 prosent for alle. Dette ble gjort for at prosjektene skulle være mest mulig sammenlignbare.

– Vil et prosjekt regnet med 2 prosent diskonteringsrente bli dobbelt så samfunnsøkonomisk lønnsomt som et prosjekt regnet med 4 prosent diskonteringsrente?

– Ikke dobbelt, forskjellen er nok mindre enn det. Men det blir god forskjell, ja, svarer Johansen.

Vet politikerne dette?

– Er det slik at når man sammenligner to prosjekter, med to helt forskjellige diskonteringsrenter, så sammenligner man helt forskjellige ting?

– Helt forskjellig er det ikke, det avhenger av hvilken begrunnelse du har for å bruke en annen rente. Men etter 2012 ble det bestemt at renten skulle være den samme, nettopp for at man skulle kunne sammenligne bedre. Konkurransen mellom prosjektene blir riktigere, sier Johansen.

– Likevel holdes analyser av to prosjekter, der to helt forskjellige diskonteringsrenter brukes, opp mot hverandre og gis avgjørende vekt for politiske prioriteringer. Betyr det at politikerne ikke vet hva de holder på med?

– Det må du spørre politikerne om. Prosjekter som skal besluttes på samme tidspunkt må være beregnet med like forutsetninger, om en skal treffe beslutningen utfra en samfunnsøkonomisk analyse, sier Johansen.

Samferdselsdepartementet har nylig varslet at samfunnsøkonomiske analyser skal tillegges mer vekt i fremtidige prioriteringer.

Reagerte på lav rente

Professor emeritus Kåre Petter Hagen ledet utvalget som fikk satt diskonteringsrenten til fire prosent. Han har sett over rapporten fra Tøi/Dovre som kvalitetssikrer fergefri E39 mellom Os og Stord.

Hagen konstanterer at denne kvalitetssikringen ble gjort før diskontineringsrenten ble slik ekspertutvalget hans anbefalte. 

– Hvorfor settes denne renten til 2,2 prosent i kvalitetssikringen av Hordfast?

– Jeg kjenner ikke begrunnelsen for det, det står det ikke noe om det i rapporten. Men jeg reagerte på at den er satt veldig lav.

– Hvilke konsekvenser får det for regnestykket at renten er så lav?

– Da blir prosjektet tilsvarende mer lønnsomt, eller mindre ulønnsomt fordi avkastningskravet på investeringene går ned.

– Hva er fordelen med alle prosjekter nå skal vurderes utfra samme diskonteringsrente?

– Det betyr jo at prosjektene blir behandlet likt, under ellers like forhold, sier Hagen.

Likt og ulikt

Vosse-ordfører Hans Erik Ringkjøb sier at funnene BA har gjort og drar frem er spennende og siterer Ketil Solvik Olsen som sa at kvalitetssikringen av ny forbindelse Bergen-Voss var «viss-vass».

– Som tidligere forsker så vet jeg at det ikke er god praksis å sammenligne likt og ulikt, sier Ringkjøp.