Slik vil vinnerne forvandle havneområdene i Bergen

Asplan Viak og MAD arkitekter mener Tollbodskaiene er velegnet for et nytt kulturbygg, samt nærings- og boligformål.

Asplan Viak og MAD arkitekter mener Tollbodskaiene er velegnet for et nytt kulturbygg, samt nærings- og boligformål. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Havnevesenet har bestemt seg for hvilke planer de foretrekker for «Tollbodskaiene» og «Møhlenpriskaiene». «Skolten» er satt på vent.

DEL

Nye offentlige rom og parker på over 30.000 kvadratmeter, et nytt kulturbygg og et nytt hotell er blant innslagene i vinnerprosjektet.

Asplan Viak og MAD arkitekter legger også opp til mer enn 50.000 kvadratmeter bolig, over 20.000 kvadratmeter næring, opprusting av trikkehallen på Møhlenpris og en mulig lokalisering for pepperkakebyen.

– Skikkelig stolte

Det var i fjor at Bergen og Omland Havnevesen (BOH) utlyste en internasjonal plan – og designkonkurranse for havneområdene «Skolten», «Tollbodskaiene» og «Møhlenpriskaiene».

Først deltok totalt 18 tilbydere fra inn- og utland, og så ble tre finalister prekvalifiserte til en begrenset konkurranse.

Nå er vinneren kåret: Asplan Viak og MAD arkitekter vant med hjelp fra Probiz konkurransen med sitt utkast «Sammen:kobling».

Dermed får de stå for en eventuell videre planlegging av tomtene.

– Vi er skikkelig stolte. Og vi er takknemlig for en svært offensiv oppdragsgiver i BOH, som på eget initiativ ønsker å utvikle byen. Nå vil vi gjerne invitere det nye byrådet med til å utvikle Bergen i en spennende retning, sier Fredrik Barth i Asplan Viak, som er oppdragsleder for prosjektet, i en pressemelding.

Han gjentok budskapet da han og kollegene ble hedret på en pressekonferanse på Hurtigruteterminalen mandag.

– Stor stas at det er kompetanse fra denne byen som vant, sier jurymedlem Maria Molden.

Vinner-laget: Fra venstre: Torhild Wiklund, leder plan og analyse i Asplan Viak i Bergen, Anders Sletten Eide, arkitekt i Asplan Viak, Erlend Andreassen Bolstad, arkitekt i MAD arkitekter i Bergen, Fredrik Barth, prosjektleder og fagansvarlig for byutvikling i Asplan Viak i Bergen, Lars Pedersen, leder for MAD arkitekter i Bergen.

Vinner-laget: Fra venstre: Torhild Wiklund, leder plan og analyse i Asplan Viak i Bergen, Anders Sletten Eide, arkitekt i Asplan Viak, Erlend Andreassen Bolstad, arkitekt i MAD arkitekter i Bergen, Fredrik Barth, prosjektleder og fagansvarlig for byutvikling i Asplan Viak i Bergen, Lars Pedersen, leder for MAD arkitekter i Bergen. Foto:

Langt frem

Diskusjonen om hvordan sentrale tomter i Bergen sentrum kan fortettes med kvalitet har versert lenge og vil garantert fortsette.

Selv om det er en lang vei frem til realisering, anser havnevesenet prosjektet som startskuddet for en urban transformasjon av de tre havneområdene.

Juryen falt spesielt for forslagene til Møhlenpriskaiene og Tollbodkaiene.

Når det gjelder Skoltegrunnskaien mener juryen at ingen av finalistene fant gode nok løsninger, særlig med tanke på logistikkutfordringene i forbindelse med cruisetrafikken.

– Der må det jobbes mye mer, sier Maria Molden.

Les også: Vil lage ny bydel på Skolten for å blåse liv i sentrum og Bryggen

Mest tro på Møhlenpris

Sivilarkitekt Molden, som representerer Norske Arkitekters Landsforbund (NAL) for anledningen, er overbevist om at planene for Møhlenpriskaiene har størst sjanse for å bli realisert.

Prosjektleder Fredrik Barth i Asplan Viak er enig i at det er den tomten som umiddelbart fremstår som mest attraktiv for en potensiell utbygger, mye takket være at denne eiendommen er kommet lengst med hensyn til regulering til boligformål.

– Nå er det mer eller mindre bare til å gå i gang, smiler Barth. 

I utkastet rager det høyeste av boligbyggene på Møhlenpriskaiene over tillat grense på 27 meter.

– Høyde blir et diskusjonsmoment, helt klart, medgir Barth.

Juryen berømmer Barth og kollegene for valg av varierende høyder foran skolen på Møhlenpris, «noe som viser respekt for de eksisterende historiebærende kvaliteter ved skolen».

Som fagansvarlig for byutvikling i Asplan Viak er Barth opptatt av at prosjektet skal «gi mer til byen enn det tar av byen». Det mener han de har fått til ved å gjøre sjøfronten tilgjengelig og til et attraktivt oppholdssted for både publikum og fremtidige beboere.

Han har også tro på realisering på Tollbodskaiene. Der ser han for seg at en potensiell utbygger kan falle for en «pakkeløsning» med fire leilighetsbygg, næringsbygg og et kommersielt kulturbygg.

Kulturbygget kan huse BIT Teatergarasjen, Carte Blanche, Pepperkakebyen og mye mer, mener forslagstillerne.

Barth & co foreslår også en egen båtforbindelse til Tollbodskaiene, noe flere av forslagsstillerne er inne på.

– En større variant av Beffen?

– Mer en flytende bybane, svarer Barth og tilføyer at båtforbindelsen eksempelvis kan frakte passasjerer fra Nyhavn og andre sjønære bydeler.

På utstilling

Asplan Viak og MAD har altså vunnet den eventuelle retten til videre planlegging, men BOH eier nå alle de tre finaleprosjektene, og står relativt fritt til å blande dem sammen.

Prosjektene «Kjusa deg, Bergen» og «En tur på kaien», laget av henholdsvis Oslo-baserte Nordic - Office of Architecture og alt.arkitektur as med samarbeidspartnere, nådde ikke helt opp.

De tapende finalistenes prosjekter er i likhet med vinnerprosjektet utstilt i andre etasje i Hurtigruteterminalen.

Utsatte offentliggjøring

Opprinnelig skulle vinneren av plan- og designkonkurransen presenteres på en pressekonferanse forrige mandag, men dette ble utsatt da havnedirektør Inge Tangerås ble siktet for korrupsjon.

Nå fungerer økonomisjef Ulrik Jørgensen som konstituert havnedirektør.

BA har tidligere omtalt at Bergen kommune og havnen krangler om pris og prinsipper for fordeling i forbindelse med at en del av havneeiendommene overføres til Bergen kommune.

Dette førte til at både byråd Henning Warloe og kommunaldirektør Anne Iren Fagerbakke trakk seg fra juryen i havnevesentets plan- og designkonkurranse.

Juryleder og styreleder i BOH, Øistein Christoffersen, mener uavklarte spørsmål rundt eierskap ikke behøver å bremse fremdriften.

Han mener regulerings- og planarbeid på havnetomtene kan skje uavhengig av denne uvissheten.    

– Eierskap er egentlig uinteressant. Det er mer et tema for om pengene tilhører bykassen eller havnekassen, sier Christoffersen.

Byutviklingsbyråd Henning Warloe (H) vurderer saken annerledes.

– Eiendomsretten bør avklares først. Det er kommunens standpunkt og det var litt av bakgrunnen for at byrådet ikke ønsket at jeg skulle delta i juryen, sier Warloe.

Når det er sagt, påpeker han at dette blir en sak det nye byrådet må ta stilling til.

– Men det er en mer logisk rekkefølge å avklare eiendomsretten før en går videre med planene. Det vil ta mye mer tid å omregulere og bygge enn å bli enige om eiendomsfordeling, mener Warloe.