Slipp neste generasjon til!

Det er millenials-generasjonen som skal forvalte Norges verdier de neste tiårene, og det er denne generasjonen vi må skape en bærekraftig fremtid for, skriver Kathleen Mathisen.

Det er millenials-generasjonen som skal forvalte Norges verdier de neste tiårene, og det er denne generasjonen vi må skape en bærekraftig fremtid for, skriver Kathleen Mathisen.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Det er millenials-generasjonen som skal forvalte Norges verdier de neste tiårene og det er denne generasjonen vi må skape en bærekraftig fremtid for, skriver Kathleen Offman Mathisen.

DEL

MeningerAldri før i menneskehetens historie har det vært så mange unge personer i aldersgruppen mellom 10 og 24 år i verden. I noen land er mer enn én av tre en millennials. Vi omtaler de som big numbers, big challenges and big possibilities, og de utgjør 1,8 milliarder av verdens befolkning.

Hva skjer når veksten av ungdomsbefolkningen overgår veksten i økonomien og kapasiteten til institusjoner som skal yte de grunnleggende tjenestene innenfor helse og arbeidsliv? Hvilke konkrete utfordringer står vi overfor og er vi godt nok forberedt? Et annet spørsmål som dukker opp er om skoler og universiteter vil kunne møte etterspørselen etter utdanning. Hvilke typer utdanning og hvilke næringer man skal satse på, er spørsmål generasjonen jevnlig stiller under karriere- og utdanningsmesser.

Omstilling ikke nok

Når vi globalt har rundt 120 millioner unge mennesker som når arbeidsfør alder hvert år, har jeg ofte lurt på om denne generasjonen vil få muligheten til realisere sitt fulle potensial. Veksten innenfor denne gruppen med unge mennesker kan ha en betydelig innvirkning på ethvert lands økonomi og arbeidsliv. Her på Vestlandet står flere unge nyutdannede i fare for å stå uten jobb etter endt utdanning. Vi snakker mye om omstilling, men det er ikke nok. Vi må få på plass konkrete planer og skape muligheter i regionen vår.

Blått Avspark, som Maritimt Forum Bergensregionen har tatt initiativet til, er et omdømmeprosjekt der formålet er å synliggjøre mulighetene som finnes innenfor i havnæringene. Ved å oppfordre til økt samhandling på tvers av bransjer og bedre utnyttelse av klyngeorganisasjonene, håper man å få til varige endringer, som på sikt vil føre til større vekst. Det handler i korte trekk om å samle initiativene som allerede finnes.

Et prioritert område er den unge generasjonen som er på vei. Om effekten av samhandling blir positiv eller negativ avhenger i stor grad av hvilke grep vi iverksetter for å sikre oss at denne generasjonen slippes til i arbeidslivet. Det er et felles løft som må tas av både myndigheter, offentlige instanser og private aktører i samhandling. Ingen klarer å få dette til alene.

Fire generasjoner i arbeidslivet

Vi kan velge å se på det økende antall unge mennesker som en belastning, en gruppe som stiller store krav til allerede belastede ressurser eller som en mulighet. Med de rette retningslinjer, investeringer og engasjement, kan denne generasjonen bli de nye entreprenørene, endringsagentene og lederne av de neste tiårene.

Dagens utfordring for HR er at mange av oss står overfor dilemmaet at vi skal håndtere fire generasjoner samtidig i arbeidslivet med de utfordringer det medfører. Forventningene til HR er store, og hver enkelt skal føle seg verdsatt, ønsket og respektert. Alt skal foregå uten krav til tilsvarende gjenytelser.

Jeg mener at seniorer skal stå lenger i arbeidslivet, at de unge skal slippes til i en tidlig fase og at de som befinner seg midt imellom skaper balanse og stabilitet i organisasjonen. Det er dette vi kaller for mangfold og inkludering, det er dette vi har jobbet lenge og intenst for og det er dette som skal sikre oss økonomisk vekst i årene som kommer. Vårt konkurransefortrinn i regionen skal være at vi har plass til mange i et inkluderende arbeidsliv.

Må lære å lytte

Dagens arbeidstakere vil bli sett, hørt og fulgt opp ikke bare en gang i året, men gjennom hele året. Å håndtere de fire generasjonene likt er en utfordring for HR og til tider vanskelig, men ikke umulig. Å vite hva de ulike generasjonene trenger, er en forutsetning for å drive god forvaltning av humankapitalen, som vi flere ganger sier er vår viktigste ressurs. Å vite i hvilke tråder du til enhver tid skal trekke i for å motivere, engasjere og skape resultater gjennom dine ansatte er selve nøkkelen for å skape resultater. Å vite er ikke det samme som å anta.

Internett og sosiale medier har en selvfølgelig plass i livene til våre millenials, og de digitale medier som brukes i arbeidslivet vil kunne utfordre våre tradisjonelle kommunikasjons- og rapporteringskanaler. Tydelig ledelse og plassering av ansvar blir viktigere en noen gang.

Hvordan skal vi forholde oss til millenials-generasjonen og hvordan skal vi lykkes i å integrere dem i dagens arbeidsmarked? De stiller tydelige krav til oppgaver, de stiller en ny type spørsmål og de utfordrer til nytenkning. Vi må lære oss å lytte til hva de har å si, vi må invitere dem til dialog, vi må være åpne for måten de tenker på og vi må lære dem å være tålmodige nok til å ta til seg erfaringene de får i en tidlig fase av karrieren.

Må integreres

Denne generasjonen er mer internasjonal og sosial enn sine forgjengere og har opparbeidet seg erfaringer på tvers av landegrenser. De er vant til å jobbe sammen, men oppgavene skal være meningsfylte. De er likevel opptatt av og vet godt hvilke betingelser de har krav på og ønsker ikke å gi slipp på de materielle godene. Jeg har lenge sagt at denne generasjonen lærte seg forhandlingsteknikk før de kunne gå, og den har en forventning om at de skal være med på å fatte beslutninger. De vil være en del av en organisasjon som står for noe og har gode verdier, de vil ikke bare jobbe i et selskap.

Det er millenials-generasjonen som skal forvalte Norges verdier de neste tiårene, og det er denne generasjonen vi må skape en bærekraftig fremtid for.

Den nye kompetansen som er på vei inn må vi slippe inn i arbeidslivet og integrere. Et mangfoldig arbeidsliv betyr at vi har plass til alle de ulike aldersgruppene.

Uten ungdommen har vi ingen innovasjon, uten mangfold har vi ingen fortrinn og uten samhandling har vi ingen lys fremtid.

Kilde: UNFPA The State of World Poulation 2014, The Power of 1,8 Billion

Artikkeltags