– Sparte 2.500 kroner i måneden på mat

Elin Reitan (Nordea), Magne Gundersen (Sparebank1) og Silje Sandmæl (DNB) kommer med sine tips.

Elin Reitan (Nordea), Magne Gundersen (Sparebank1) og Silje Sandmæl (DNB) kommer med sine tips.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Her er ekspertenes beste sparetips.

DEL

Mat er den største utgiftsposten etter bolig, ifølge ekspertene. Det er også der det er størst sparepotensial.

Hvor mye en kan spare varierer selvfølgelig, men forbrukerøkonom Magne Gundersen i Sparebank!, kjent fra TV-programmet «Luksusfellen», forteller at en familie på fire fra TV-programmet, sparte 2.500 kroner hver måned bare på å legge om handlerutinene sine.

– De sluttet å gå i butikken hver dag, planla innkjøpene og droppet impulskjøpene. Lag en handleliste og heng den på kjøleskapet slik at du kan skrive ned det du går tom for med engang. Og ikke minst, følg den. Det er mye å spare, sier forbruker­eksperten til Tidens Krav.

Stort potensial

I en undersøkelse DNB har gjennomført, kommer det fram at hele fire av ti mener de kan bruke mindre penger på mat. Tre av ti mener de kan kutte ned på småkjøp på kiosker og kafeer.

– Sparepotensialet er desidert størst på mat og småkjøp, ifølge nordmenn selv. Mat er noe vi må ha, og er dermed årsaken til at vi også har minst oversikt over den økonomiposten, sier Silje Sandmæl, forbruker­økonom i DNB og kjent fra TV3-programmet «Luksusfellen».

Nøkkelen er planlegging

Mange kjenner seg nok igjen i å handle ofte, og gjerne uten mål og mening, forklarer Sandmæl. For å spare penger er det viktig å sette av litt tid hver uke for å planlegge ukentlige matplaner, og gjennomføre bare én handletur i uken.

– Sett deg ved frokostbordet hver lørdag og kos deg med planlegginga. Tenn lys, ta en kopp te og gå gjennom kjøleskapet og kjøkkenskuffene for å se hva som trengs for kommende uke. På ti minutter er det meste gjort, sier Magne Gundersen.

Også Sandmæl mener matplanlegging er nøkkelen hvis man ønsker å spare penger på matposten.

– Vi bestemmer oss for hva vi skal spise til middag hver dag. Ved å gjøre dette sparer du ikke bare mye penger, men også tid og ikke minst miljø.

– Inntekt rett i søpla

Hvert år kaster hver norske forbruker rundt 50 kilo matavfall, til sammen 231.000 tonn mat årlig. Dette er mat for over 12 milliarder kroner.

Ifølge Elin Reitan, forbrukerøkonom i Nordea, ligger mye av skylden på dårlig planlegging.

– Det fører gjerne til at mye mat aldri blir spist, og som indirekte betyr at du kaster mye av inntekten din rett i søpla, sier Reitan til TK.

Alle tre forbrukerekspertene påpeker restemat som en av de beste måtene å spare penger på.

– Vi spiser altfor lite restemat i Norge. Innfør en restematplan og spis deg ut av fryseren før du fyller den opp igjen, sier Reitan.

Matpakke og hjemmelaget

Det er fort gjort å bli fristet til å kjøpe kantinemat på jobb istedenfor å tygge i seg den kjedelige, tørre brødskiva med svett ost. Men å ha med matpakke er ifølge Gundersen en av de beste måtene å spare penger på. Det er også den enkleste måten å ha et sunt kosthold på, mener han.

– Du vet akkurat hva du får i deg når du lager maten selv. Smører du matpakke koster det deg fem kroner dagen. Å kjøpe lunsjmat koster ofte opp til 40 kroner hver dag. Jeg anbefaler ikke alle å lage matpakker hver dag, mange har god råd også, men hvis du vil ha mest ut av pengene, spare til en feriet­ur eller noe, så er det til å anbefale.

Frysetrikset

Man trenger heller ikke å ende opp med tørre brødskiver utover uka selv om man storhandler én dag ukentlig.

– Det er ikke noe problem å holde brødet ferskt. Kjøp det enten ferdig oppskåret eller skjær det i skiver selv. Legg det deretter i dypfryseren og ta opp en og en skive, alt etter hvor mange du trenger, kvelden før. Da er det like ferskt morgenen etter.

Det er fort gjort å ty til enkle og raske løsninger i en stressende hverdag. Posegryteretter, take away-pizza, en pølse på bensinstasjonen, supper på boks og fryste grønnsakblandinger. Ved å lage all mat fra bunnen av vet du ikke bare hva du får i deg, men Gundersen garanterer også at du sparer penger på det.

– Du får rimeligere og bedre mat. Du blir like mett som før, men bruker mindre penger. Dropp bensinstasjoner, kiosker og de store supermarkedene. De har større utvalg, men det er dyrere. Bruk det heller til lørdagskosen. Kjøp ingrediensene på en «vanlig» dagligvarebutikk. Det er samme mat, samme leverandør og samme merke, men til lavere pris.

Det viktig å kutte ned på lommetyvene, ifølge Reitan.

– Har du tenkt over at den daglige kaffebar-latten fort koster deg 18.000 kroner i året? Selvfølgelig skal man unne seg slikt, men det er mye å spare på å kutte ned antall kafébesøk.