Gå til sidens hovedinnhold

Strømforholdene i Førdefjorden

Artikkelen er over 6 år gammel

Studenter ved Geofysisk institutt ved UiB har undersøkt strømforholdene i Førdefjorden. I dette innlegget blir resultatene omtalt.

DEBATT Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Klima- og miljødepartementet ga nylig utslippstillatelse til sjødeponi i Førdefjorden.

Avfallsstoffet fra den planlagte gruvevirksomheten i Engebøfjellet skal plasseres på bunn av fjorden, noe som enkelte hevder blir en økologisk katastrofe. Avfallsstoffet som vil bestå av fine partikler, omtrent som mel, skal føres ned til bunnen gjennom et rør for å hindre at det sprer seg. Skal denne operasjonen lykkes, forutsetter det lite strøm og turbulens i området.

Førdefjorden er et tolagssystem hvor et øvre brakkvannslag på noen titalls meter ligger over det tykkere mer salte sjøvannslaget under. En viktig årsak til turbulens er såkalte indre bølger som oppstår på grenseflaten fordi strømmen kan gå i motsatt retning i de to lagene. Dette er en velkjent mekanisme som også modelleksperimenter av Førdefjorden påviser.

I forbindelse med kursvirksomhet har studentene ved Geofysen vært i Førdefjorden og foretatt en rekke målinger av salt, temperatur- og oksygenforholdene, samt strømmålinger. Her oppdaget de et fenomen som kan være av interesse.

Det viste seg nemlig at strømmen i Ålasundet, særlig rundt springflo, nærmet seg det som kalles kritisk strøm. I dette tilfellet var den beregnet til å være 50 +/-10 cm/s mens målingene viste opptil 30 cm/s, altså under, men nær kritisk strøm. Hvis strømfarten passerer denne kritiske verdien, blir den det vi kaller superkritisk, og når den kommer inn i et område bredere enn Ålasundet, vil den gå tilbake til subkritisk strøm igjen, via et fenomen som kalles hydraulisk sprang som forårsaker kraftig turbulens.

Studentenes målinger antydet at den kraftigste strømmen var innover fjorden mot Førde, og at derfor turbulensen eventuelt oppstår i området innafor Ålasundet i retning mot Førde. Plasseringen av strømmålerne i Ålasundet var slik at vi muligens ikke fanget opp strømmen på vei utover, og det kan ikke utelukkes at strøm på vei utover kan bli sterkere. Målingene var tatt i februar når det er lite avrenning, og strømmen utover kan forsterkes ved andre årstider med mer nedbør og større vannføring i elvene, noe som altså øker mulighetene for superkritisk strøm og kraftig turbulens.

Hvis det da er slik at strømmen blir superkritisk på vei nordover i Ålasundet, vil den kraftige turbulensen oppstå når den passerer terskelen i Ålasundet, og det er akkurat i det området gruvedeponiet planlegges. Det må derfor eventuelt vurderes å variere utslipp av gruveslam slik at man unngår periodene rundt springflo når kritisk strøm kan oppstå.

Hvis turbulensen viser seg å være svært kraftig, kan man kanskje vurdere å undersøke om spredningen blir så effektiv at konsentrasjonen av gruveavfallet blir så liten at den ikke gjør skade på miljøet, men blir transportert ut av fjordsystemet og fordeler seg langs store områder av kysten.

Det bør gjøres direkte målinger av turbulensen utenfor Ålasundet under varierte forhold, både i perioder med strek avrenning og springflo, og når indre bølger antas å være tilstede.

Relevant instrumentering og ekspertise finnes i Norge.

Studentrapportene og dataene er tilgjengelige ved henvendelse til Geofysisk Institutt