Spørsmålet ble stilt av konferansier Kikki Kleiven etter Zero-leder Marius Holms innlegg på Fornybarkonferansen 2015 tirsdag.
Det er sjette gang Bergen Næringsråd arrangerer den grønne konferansen.
– Det startet opp med sterk tro på at Norge skulle ha en verdensledende rolle basert på fornybar energi. Mange satset stort, men det er ingen overdrivelse å si at forventningene fra 2010 ikke ble innfridd, sa Marit Warncke i Bergen Næringsråd i sin åpningstale.
– Vi må våge
Men det er like fullt mye å glede seg over.
I fjor ble det for første gang bygget ut mer fornybar energi enn fossil kraftproduksjon i verden.
– Solceller er nå billigere energi enn olje. Og solenergi blir bare billigere jo mer utviklet markedet blir. Dette gjelder ikke bare solenergi, men også vindenergi, fremhever Marius Holm i Miljøstiftelsen Zero.
Av den grunn mener han kapital blir den viktigste råvaren i fremtiden.
– Vi må investere stort for å få gratis energi i fremtiden. Og vi får det til hvis beslutningstakere tør og vil. Vi mangler...
Holm kremter.
– Vi håper at vi har politikere med mot til å tørre og feile, slik Jens Stoltenberg gjorde på Mongstad. Vi må våge flere krasjlandinger.
Holm ramset opp en lang rekke prakteksempler på satsing innen fornybar energi i Norge. Solcelleprodusenten Norsun og Scatec Solars solenergiprosjekter, verdens første batteriferge, Ampere, og Elkems utvikling av neste generasjons batterier, er bare noen få av dem.
Frir til leverandørene
Statoil-direktør Lars Nordli fulgte opp med mer forsiktige prognoser enn Holm.
Som ansvarlig for Statoils vindkraftvirksomhet, kunne Nordli fortelle at selskapet venter en årlig vekst innen fornybar energi på ni prosent frem mot 2040, der vindkraft vil spille en viktig rolle.
– I 2007 var det kun pilotprosjekter. I dag er det en viktig industri, sier han for å illustrere tempoet i utviklingen.
Nordli sier Statoil har stor nytte av erfaringer fra olje- og gassproduksjon, særlig med tanke på maritime operasjoner.
– Innenfor vind ser at vi kan gjøre en forskjell og skape et marked, men det vil ta lang tid før offshore vind modner.
Han håper norsk leverandørindustri ser markedsmulighetene i vindkraft, særlig i en krevende tid med store omstillinger.
– Nordsjøbassenget er det viktiste for offsore vind og kan være godt springbrett for leverandørene, sier Nordli.
Her peker imidlertid Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi, på en vesentlig forskjell.
– Den leverandørindustrien vi har utviklet er på bakgrunn av en superlønnsom oljeproduksjon. Overgangen til et marked med lav margin og helt annen lønnsomhetsutvikling er krevende, fremholder Mohn.
– Kan bli Lotto-gevinst
Jens Frølich Holte (H), politisk rådgiver for klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft, snakket om Norges nye klimamål foran toppmøtet i Paris i desember. Norge forplikter seg til å kutte minst 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. Det ble vedtatt i Stortinget før påske.
– Vi har alle forutsettinger for å vinne Lotto-gevinsten i det grønne skiftet, sier Per Rune Henriksen (Ap).
– Men vi når ikke 2020-målene, og da kan vi ikke bare sette nye, høyere mål for 2030. Vi gjøre noe ekstraordinært, sier Henriksen, som vil øke bevilgningene til Klimateknologifondet ytterligere.
Terje Breivik (V) etterlyser et langsiktig, overordnet styringsverktøy for energinasjonen Norge. Breivik mener energimeldingen regjeringen kommer med våren 2016 må bli et slikt styringsverktøy.